Det kan man kalle service

Etter 4 år i Kina har jeg endelig kært meg å handle på kinesisk internett og kan overføre penger fra bankkontoen min til Alipay, den kinesiske varianten av Paypal. Å få alt det satt opp tok meg 4 måneder med mange timer chatsupport på kinesisk. Nå er jeg noe av en taobaooholic, det som ikke finnes å kjøpe på www.taobao.com finnes helt enkelt ikke.

Torsdag kveld bestilte jeg en ny bok om kinesiske tegn til junior som har begynt å lære det på skolen. Jeg betalte etter klokken 22 på kvelden. Fredag kunne jeg se på internett at boken var sendt klokken 01 på natten. Klokken 15 på ettermiddagen sto ekspressleveransen på døren. Ekspressbrev kostet 8 kr. Jeg er ganske sikker på at leveranser ikke gjøres på 17 timer over natten hjemme.

image

Hvem er penest i heisen her?

Her om dagen sto jeg og frøken (4) i en heis med en kinesisk dame. Dama titter på frøken og sier:
-Så pen hun er!
-Da jeg var liten…
-Var du også så pen?
-Nei, da jeg var liten var jeg også så blond.
-Ja hun er mye penere enn du. Du er så tynn, det er ikke pent. Så rund som hun er i ansiktet er mye penere.

I begynnelsen er der kanskje like bra om man ikke forstår hva kineserene sier. Fysisk utseende er ikke noe man har noe problem med å kommentere her. I klassen min i Beijing hadde vi to Jennifer, den ene ble kalt ‘tjukke-Jen’.

God månefestival!

Det er midthøstfest også kalt månefestival her i neste uke. Da spiser man moon cakes, små, runde, svært dekorative kaker med alle mulige fyll. En stor rund, kokt eggeplomme i midten er vanlig. Alle titter på månen med den tanken at uansett hvor kjære venner og familie er i verden, så kan de titte på den samme månen.

Barna prater selvfølgelig om dette i kinesisk-klassene på skolen, og Junior kom hjem og hadde i hjemmelekse å se på en video til sangen de synger i kinesisk-klassen nå.

Den viktigste legenden rundt Månefestivalen er om Chang-E, en vakker kvinne som under ulykkelige omstendigheter havnet på månen der hun sitter alene i et fantastisk palass med bare en hvit kanin til selkap. Igjen på jorden ble hennes mann, men deres evige kjærlighet forsvinner aldri. Filmen og sangen Junior hadde i oppgave å studere var så flott og laget på en måte jeg aldri har sett før. Kinesisk kunst kan være helt fantastisk.

Med allergi i Kina går man aldri trygg

Frøken har fått nyoppdagede allergier, og når man forsøker å forklare hva det er man ikke kan spise får man en del goddag økseskaft-svar.

Hos den franske bakeren har de fransk baker men kinesisk personale. Frøken skall unngå å spise byggmel, så jeg spør:
– Er det bygg i dette brødet?
– Nei.
– Er det hvete i det da?
– Nei.
– Men hva er brødet laget av da?
– Mel.

På den tyske bakeren, samme sak, en tysk baker men kinesisk personale:
– Er det egg i dette brødet?
– Nei.
– Det er veldig blankt på toppen, her skal du se, det er tydelige spor av at det er penslet med egg.
– Å? Er det det?

På McDonalds. Deres is er noe av den eneste isen som er eggfri, men da vi kom dit pekte frøken på eplepaien.
– Er den uten egg?
– Ja, den er med eple.
– Er du helt sikker på at det ikke er brukt egg for å lage den?
– Ja, det er eple.
– Men deigen utenpå da?
– Nei, det vet jeg ikke.

På japansk restaurant.
– Bruker dere MSG i maten?
– Nei.
– Datteren min er allergisk, hun blir rød på hele kroppen om hun spiser MSG.
– Neida, vi har ikke det.
En av kokkene kommer ut og griller utenfor, og jeg ser at han strør masse salt fra et kar med et blått lokk over maten. Akkurat samme kar som de har satt ut på bordet vårt der det står ‘MSG coated salt’, 40% MSG. Jeg springer fram og sier at dette kan ikke vi spise.
– Å, er dette MSG? Det visste jeg ikke.

Vi går ikke ut og spiser særlig ofte lenger og har blitt flittige til å ta med oss matpakke.