Oppdaget helt tilfeldig at jeg kom inn på facebook i Kina i dag. Jeg kan ikke tro det! Særlig ettersom det har vært mer dramatisk i den politiske toppen med arrestasjonen av Bo Xilai enn det har vært på tiår. Dette her er faktisk kinesisk internetthistorie, jeg lurer jammen på hva som har hendt og om det kommer til å vare.
Når jeg ser i historikken var den åpen en dag i august også, så kanskje det bare er en glipp:
Test av om facebook er blokkert i Kina
For en drøy måned siden tok jeg opp kinesiskstudiene igjen. Jeg syntes det ble for kjedelig å bare sitte hjemme og skrive masteroppgave, så nå leser jeg kinesisk tre dager i uken igjen. Planen er å avlegge en offisiell prøve på hvilket kinesisknivå man er på i juni. Prøven heter HSK og jeg sikter mot nivå 3 som er et middels nivå av totalt 6. Da må man kunne lese 600 tegn, og jeg kan vel ca 350 nå. I dag fikk jeg en ny bok etter å ha blitt ferdig med den forrige, og nå begynner det å bli kinkig. Nedenfor er bildet av den dobbelsiden jeg har jobbet med i dag.
Jeg er litt hekta på å pugge tegn med å bruke så kalte ‘flashcards’, små kort, på internett. Jeg bruker to forskjellige sider som har litt ulike fordeler og ulemper. Skal man lære 5000 tegn må man jo begynne med ett så her er det bare å sette i gang! Prøv selv:
YellowBridge
Popup Chinese
Dette oppslaget gikk vi gjennom i dag. Det handler om hvordan man bruker adverb som 'akkurat', 'også', 'igjen', 'alt' og 'ikke' som det finnes mange varianter av på kinesisk. Jeg kan stort sett lese eksempelsetningene, men forklaringene om presenser og hjelpeverb er det værre med. De bitene hadde det vært greit å ha på et språk jeg i det minste kunne lese.
Hong Kong er noe helt annet! Veldig ulikt både Beijing og Shanghai. På vei i taxien fra flyplassen satt jeg og Junior og visste ikke hva vi skulle si til den ubeskrivelige mengden containere i en av verdens største containerhavner. Frøken lå på ryggen i taxien og tittet opp på skyskraperene og sa: ‘huset går veldig langt opp, må ikke ramle’. Jeg tror skyskraperene står mye tettere og er mange fler her enn f eks på Manhattan. Det er 7 milioner mennesker på noen øyer og en liten bit fastland, og det er en liten smal stripe mellom vannet og fjellene det går å bygge hus på, så der bor alle i 40-etasjes hus.
Folk her er veldig annerledes enn i Beijing, her reiser man seg for noen som kommer med småbarn på t-banen og det ser ikke ut til at folk kaster søppel over alt. Det er mange fler vestlendinger her, så det er ingen som driver og skal fotografere frøken med hennes blonde hår hele tiden. Kanskje må man ta mer hensyn når man bor så tett, kanskje har engelskmennene ført med seg litt politeness eller så er kantonesere bare annerledes enn nord-kinesere. Ettersom byen ligger på et så lite område er det lett å ta seg rundt. Til sammenligning er den 6. ringveien rundt Beijing 17 mil lang, så Beijing er veldig utspredd. Med sjøen rett utenfor virker luften bedre her også, så langt.
Selv om det er mer skyskrapere enn man kan forestille seg er det mye på gateplan som har bevart sjarmen og som fortsatt er veldig kinesisk og eksotisk. Trafikken virker ikke heller så ille. Shanghai var i forhold veldig mye mer sterilt og upersonlig, synes jeg. Det skulle absolutt gå an å bo her. Beijing har dog også sin maurtuesjarm med alle mennesker som virker til synes fullstendig ukoordinerte. De sier at Shanghai er Kinas hjerne men Beijing er Kinas hjerte. Hong Kong (i den grad det kan regnes til Kina) må vel være Kinas lommebok.
Jeg fikk det litt travelt her om dagen og måtte ta hurtiglunch på et sted jeg helst unngår. Klokken var 12:15 og det var kjempefullt og nesten umulig å finne en sitteplass. Da tok jeg dette bildet.
Klokken er 12:15 og restauranten er stappfull. Det er vel en perfekt tid og plass for å ta en ettermiddagshvil?
Junior, som blir 5 om et par uker satt i baksetet i bilen i går og sa plutselig ‘der var det renkou’! Jeg forsto med en gang at han hadde sett et skilt av typen nedenfor, som finnes nesten over alt. Ren (人) som betyr menneske og kou (口) som betyr munn, eller gjennomgang/port, er blant de aller første tegnene man lærer seg. Nå er det ikke ren som er på det skiltet, men ru (入) som betyr inngang, men de to tegnene er så like at det er ikke rart han ikke vet om forskjellen enda. Jeg var ganske overrasket uansett.
Junior så et skilt av denne typen og sa, der er det 'renkou'. Han forvekslet tegnene 人og 入, men jeg synes enda det er sterkt gjort å gå rundt å lese kinesiske skilter før man er 5.
Det var Mannen som fikk årets bursdagspresang av en kollega på jobben: tørket sjøagurk. Jeg tror ikke jeg har hørt om noen som synes det er godt, men det regnes som en delikatesse og denne boksen koster sikkert over 1000 kr. Ut fra hva jeg har forstått har den ingen egen smak men tar gjerne opp andre smaker og forsterker dem. Det er en spesialitet fra kystbyen Dalian som ligger i provinsen Liaoning nordøst for Beijing. Det er høyst uklart hvordan den skal tilberedes, men tydeligvis skal man bløtlegge den og så sløye den, rense den, ta bort hodet og liknende og så legge den i bløt ytterligere en periode før man til slutt kan koke suppe på den. Da vi viste den til husholdersken bare ristet hun på hodet og lo og sa at hun visste ikke hvordan man tilbereder det. Hun fortalte at mannen og sønnen hennes hadde vært i Qingdao i Shandong-provinsen og tatt med seg en boks til henne i presang som hun etter en lang tid i smyg hadde kastet. Mannen hennes visste fortsatt ikke om det. Mannen min har nå en veldig klar ambisjon om å forsøke å tilberede dette, det er bare det at vi ikke vet hvordan.
Fortsettelse følger eventuelt.
En eske med en halv kg tørket sjøagurk. Dette er nok en årsfobrukning, for ikke å si en livsforbrukning, for hele familien.
Her er boksen. Mmmm, ser det ikke fristende ut?
Nå står jeg akkurat her og kan krysse av en ting til på listen over ting å gjøre og steder å se, men jeg må straks rømme for en lang, hvit, kvinne er vel så morsom å bli fotografert sammen med som å ta bilde av en av verdens mest kjente silhuetter når man er kinesisk turist.
Den klassiske utsikten fra the Bund i Shanghai over elven mot Pudong med TV-tårnet som er selve symbolet for Shanghai.
Hotellet kom med dagens overraskelse som sto på rommet da jeg kom tilbake. Synd at jeg er stappmett og ikke har noen å dele med.
Den eneste overraskelsen jeg fikk på bursdagen min: kake på hotellrommet.
Nå ferier jeg bursdag alene på café i Shanghai med sjokolademuffin og kaffe. Shanghai er faktisk veldig ulik Beijing. Den rødgrønne fargeblindheten er ikke så utbredt, så man behøver ikke være riktig like redd for å bli påkjørt når man krysser gaten på grønn mann. Dessuten er det rent og folk viser allmenn høflighet som å ikke gå unødvendig i veien for hverandre. Jeg har ikke sett at folk kvitter seg med kroppsvæsker i hytt og pine heller. Dessuten er Shanghai mye mer kompakt enn Beijing, selv om det bor 25-30 millioner mennesker her. Det går an å ta seg far A til B på rimelig tid, mens i BJ må man bruke minst en time for å komme inn eller ut av byen når det ikke er rushtrafikk. Bygningene er mye mer moderne og hele og rene. Helt klart en by det skulle gå an å bo i.
Jeg har truffet to medisintekniske firmaer bare for å høre hvordan de jobber med det kinesiske markedet. Det har vært veldig morsomt. Salg gjøres bare via kontakter, så man bruker de distributørene som har de beste nettverkene. Da kan også distributører gjøre det som behøves for å få et salg gjennom som de store internasjonale firmaene ikke kan befatte seg med. En kinesisk lege tjener for øvrig rundt 4000 kr i måneden, så det finnes nok ganske stort interesse i legekorpset for å få litt lommepenger her og der. Utrolig spennende, jeg kjenner at jeg klør litt i fingrene etter å komme i gang igjen.
Og så kjenner jeg at jeg savner to småtasser der hjemme så det nesten gjør fysisk vondt. Jeg vet ikke om det er helt sunt eller ikke.
Utsikten fra hotellrommet mitt i 25. etasje i Shanghai.
