Godt kinesisk nyttår!

Her er et utsnitt av køen til passkontrollen for å komme over til Hong Kong. Vi hadde en legetid fordi frøkens halsmandler er på størrelse med golfballer, så vi lyktes å forhandle med vaktene så vi kom forbi køen. Kinesisk nyttår er verdens største folkeforflytning hvert år, flere hundre millioner mennesker på farten i løpet a en uke.

image

Den første timen med kø for passkontroll på den kinesiske siden.

image

Den andre timen med kø for passkontrollen på Hong Kong-siden.

Treningsstudio i det fri

I alle parker og også på mange andre steder finnes det utedørs plasser med treningsutstyr for voksne. I de store parkene i Beijing kunne man ofte se voksne folk som mosjonerte seg på disse plassene. Utstyret er solid av metall med mekaniske detaljer som ruller til å springe på. Det er ganske populært men litt farlig som lekeplass også.

image

Utendørs treningsstudio, et vanlig syn.

image

Med kroppen som motvekt.

Sitter fast i Hong Kong

Veldig mange utlendinger i Kina må gjøre ‘the Hong Kong visa run’. Ikke alle lykkes med å fornye visum og ta seg tilbake til Kina, og nå er jeg en av dem.

Jeg skulle få nytt visum så jeg kan få permanent oppeholdstilstand nå som jeg har fast jobb. Dette skal ta ca 24 timer fra man leverer inn pass og papirer til man får dem tilbake, så jeg kom med en liten ryggsekk med rene truser. En rask båttur og to stopp på t-banen, så er jeg på visumkontoret i Hong Kong. Der sier damen helt enkelt at det er ikke noen rush service, så jeg kan få det tilbake på tirsdag. I dag er det torsdag!

Hvorfor? Alle kollegaene mine har gjort det samme med samme papirer fra samme firma. “Det har ikke med papirene å gjøre, det er reglene.” Hvilke regler?” Det kommer an på hvilket land man kommer fra.

Så der fikk jeg føle konsekvensen av den norske tildelingen av Nobels fredspris i 2010 til Liu Xiaobo på kroppen. Bare fordi de kan og vil ser kinesiske myndigheter til å plage nordmenn litt ekstra når de får muligheten til det. De norsk-kinesiske relasjonene er ikke bra.

Fortsettelsen er at jeg bare kan få et visum som gir rett til å reise inn til Kina en gang. Det har med helt andre ting å gjøre, nemlig at jeg i løpet av et par uker kan få permanent oppholdstillatelse som gir meg frie inn- og utreiser når jeg vel har kommet tilbake til Kina. Det hadde vært såre vel om det ikke var for det at vi skal reise til Filippinene på søndag om en og en halv uke fra flyplassen her i Hong Kong. Om jeg reiser til Kina på tirsdag og ut igjen neste søndag har jeg mao ikke gyldig visum når vi kommer hjem fra Filippinene igjen. Sluttresultatet er at om jeg skal komme meg på ferien vi gleder oss sånn til er jeg nødt til å bli i Hong Kong frem til det. 10 netter. Det kommer til å bli lenge.

Forøvrig har jeg jo ingen klær og ingen ting. Ikke lader til mobilen, en shorts, en t-skjorte og et par rene truser. Jeg tror Mannen og barna får ta samme båttur og komme med forsyninger på lørdag.

Lørdagsmoro i tropisk klima

Mannen kjøpte en kakerlakkspray bare for å se hvordan den fungerte, så nå på lørdagskvelden har vi moret oss med å spraye under stekeovnen og kjøleskapet for å se hva som kom frem

Kakerlakkspray? Det bare river litt i nesa så er det svisj vekk. Eller noe. Tror nok katten skal tilbringe natten ute.

Kakerlakker i toalettet

Utsikt ned i toalettet. Kakerlakksprayen var skummelt effektiv. At det ikke dukket opp mer enn dette er et bra tegn.

 

 

Chinese air quality measurements lower than US

There are two pollution measurements (fine particulates less than 2.5 µm in diameter, PM 2.5) published in Beijing, one from the US Embassy and one official Chinese measurement. The US measurement has caused quite some controversy, and Chinese authorities claim that its illegal. Still, the US measurement has been trusted by both expats and Chinese for many years, while the Chinese only started publishing their PM 2.5 measurements this January. Just out of curiosity I have systematically sampled the two, and found that even though both report on average unhealthy pollution levels the Chinese measurement is significantly lower than the US, meaning that the Chinese report lower pollution levels or better air quality. When comparing the two it should be noted that the Chinese measurement is apparently somewhere in western Beijing, whereas the US measurement is performed at their embassy in Chaoyang.

Method: From April 17th 2012 at 19:00 to May 16th at 22:00 I recorded both US and Chinese measurements every hour. The Chinese measurement is only available for 24 hours, and I missed recording them at 10 instances. There was also 19 instances where there was no US measurement and 5 instances where there was no Chinese measurement. This left me with a sample size of 667 measurement pairs.

The US Embassy publishes both PM 2.5  and air quality index (AQI). The AQI is a handy measure for the public to understand the severity of the pollution, but the conversion from PM 2.5 to AQI is nonlinear, hence for statistical analysis one should use the PM 2.5 measurements.The US embassy PM 2.5 measurement is in µg/m3 and the Chinese in mg/m3, and I’ve been converting to µg/m3 throughout. Just for reference I have converted some results to AQI.

For statistical analysis I’ve been using a paired t-Test and linear regression. I have not performed any analysis of outliers but included all measurements.

Results: Descriptive statistics:
US PM 2.5 (µg/m3): max: 312, min: 4, average: 113.9
Chinese PM 2.5 (µg/m3) : max: 264, min: 3, average: 77.5
Converting these results to AQI, this means that the US measurement is on average 179 and the Chinese is 158, both falling in the AQI category “Unhealthy”. The maximum levels reported by the two corresponds to AQI 362 and 314 respectively. All AQI levels above 300 are considered “Hazardous”.

According to the t-test the correlation between the US and Chinese PM 2.5 measurements is suprisingly low, only 0.57, indicating that there is in fact a very poor relationship between the two. By reading one one cannot really guess what the other one might be and one cannot substitute the other.

Histogram of US vs Chinese AQI measurements

Histogram of US and Chinese AQI measurements in Beijing. These figures are the AQI values, and one can clearly see that the Chinese measurements are skewed towards lower AQI values than the US. ‘Sensitive’ refers to the category ‘Unhealthy for sensitive groups’ and ‘V unhealthy’ is the ‘Very unhealthy groups.

Scatter plot of US and Chinese PM 2.5 measurements

Scatter plot of US and Chinese PM 2.5 measurements (not AQI values) with 95% confidence intervals. This plot can be interpreted as that if the Chinese PM 2.5 measurement is for instance 100 µg/m3, one can be 95% sure that the US measurement will be between approximately 50 and 220 µg/m3. In other words the one is not a good indicator of what the other might be.

Please note: I have no knowledge of the technology behind pollution measurements, hence I am not able to make any discussion of the reasons for the discrepancies between the US and Chinese measurements. I am also not able to judge which one is the “better” or more reliable one. It is also important to note that they are located quite far from each other. I have just done this comparison because I thought it was fun, thus I make no scientific claims.

Ting man ikke lærer i delidisken på ICA

I dag var vi med vår nye husholderske og handlet på den butikken hun syntes vi skulle dra på. Der ble barna stående lenge og titte i ferskvaredisken. Fersk betyr levende i Kina, så her er det levende høns i alle burene, og barna kunne følge med på hvordan noen ferdigplukkede høner ble sprettet opp i halsen og baken, involler dratt ut og sortert på spiselig og ikke spiselig, og til slutt var hønene blitt kyllingstykker som vi kjenner de fra kjøkkenet hjemme. Hønene som ble stykket mens ungene fulgte nøye med var døde da jeg kom dit og så hva barna var så interesserte i, men gudene må vite hva ungene har stått og tittet på. Det var ikke noe særlig blod på gulvet så jeg tror de allerede var slaktet. Junior syntes det var synd på hønene fordi de var søte og at det var bedre å ha de som levende kosedyr. Nå har ungene i alle fall lært hvor kyllinglårene kommer fra.

Så gikk vi hjem, vasket hendene godt, og spiste blekksprut til middag.

I delidisken på supermarkedet

Ungene står og titter på levende fugl i alle burene og er veldig interesserte i mannen til venstre som forvandler tre store (nå døde) høner til involler som kan og ikke kan spises (hodet som hakkes i to hører til førstnevnte), kyllingvinger, lår og fileter.

Nå bor vi i Shenzhen

I dag pakket vi katten i en boks, tømte huset og ankom på ettermiddagen Shenzhen. En by i Guangdong (Kanton) som folk flest ikke har hørt om med 14 millioner innbyggere og en av Kinas to børser. Den har status som ‘special economic zone’ og det er mye høyteknologisk industri og handel her.

Da vi ankom der vi skulle bo den første tiden fikk vi beskjed om at vi ikke kunne ha katt der, så plutselig visste vi ikke hvor vi skulle bo. Det løste seg midlertidig i løpet av en halvtime, men vi skal ut på leting etter permanent bolig i morgen. Inntil videre noen bilder fra balkongen. Det man ser på andre siden av bukten tilhører Hong Kong.

Utsikt over Shekou i Shenzhen

Bilde fra hotellbalkongen mot havnen i Shekou der båtene fra Shenzhen til Hong Kong går. De små øyene man ser i bakgrunnen er deler av Hong Kong.

Utsikt over Shenzhen med broen mot Hong Kong

Bilde litt nordover fra hotellbalkongen. Den som er dyktig og titter mellom skyskraperene kan kanskje se broen over til Hong Kong.

Dagens utbrudd: Air China

Omtrent akkurat nå skulle jeg ha landet i Stockholm. Jeg var på flyplassen 1.5 timer før avgang og stilte meg i køen der det sto skiltet at man skulle sjekke inn til Stockholm. Jeg ventet og ventet fordi de som sto og sjekket inn brukte forskrekkelig lang tid. Det var tilsammen 3 selskap foran meg i køen. Plutselig byttet skiltet over disken fra Stockholm til Kuala Lumpur og jeg sprang fram og spurte hva som hendte. ‘Vi har stengt innsjekkingen. Du er for sen. Du får gå og bytte billett til et annet fly.” Det viste seg at paret som hadde brukt så lang tid ikke hadde fått komme ombord fordi flyet var fullt, så da tenkte sikkert Air China at det var bedre bare å stenge innsjekkingen.

Jeg funderte litt på om jeg skulle ta den kalde, skandinaviske approachen eller på om jeg skulle ta til tårene og lage drama. Jeg tenkte at her er det bare å være tydelig, så jeg gråt og bar meg om barna som var i Sverige som jeg ikke hadde sett på lenge og da de sa at det kostet 800kr å bytte billett og jeg fortsatte å gråte sa hun at jeg ikke behøvde å betale i dag. “Det er ikke pengene det handler om!” sa jeg og tok ut alle hundrelappene jeg hadde i lommeboken (4) og kastet over disken. Haha, det må ha vært et syn. Tror neppe jeg hadde dratt den på Gardermoen eller Arlanda.

I alle fall, her sitter jeg og diller på internett i stedet for å kose med barna mine som reiste med Mannen for en uke siden. Det var faktisk utrolig trist å ikke få se dem i dag.