Dagens utbrudd: Air China

Omtrent akkurat nå skulle jeg ha landet i Stockholm. Jeg var på flyplassen 1.5 timer før avgang og stilte meg i køen der det sto skiltet at man skulle sjekke inn til Stockholm. Jeg ventet og ventet fordi de som sto og sjekket inn brukte forskrekkelig lang tid. Det var tilsammen 3 selskap foran meg i køen. Plutselig byttet skiltet over disken fra Stockholm til Kuala Lumpur og jeg sprang fram og spurte hva som hendte. ‘Vi har stengt innsjekkingen. Du er for sen. Du får gå og bytte billett til et annet fly.” Det viste seg at paret som hadde brukt så lang tid ikke hadde fått komme ombord fordi flyet var fullt, så da tenkte sikkert Air China at det var bedre bare å stenge innsjekkingen.

Jeg funderte litt på om jeg skulle ta den kalde, skandinaviske approachen eller på om jeg skulle ta til tårene og lage drama. Jeg tenkte at her er det bare å være tydelig, så jeg gråt og bar meg om barna som var i Sverige som jeg ikke hadde sett på lenge og da de sa at det kostet 800kr å bytte billett og jeg fortsatte å gråte sa hun at jeg ikke behøvde å betale i dag. “Det er ikke pengene det handler om!” sa jeg og tok ut alle hundrelappene jeg hadde i lommeboken (4) og kastet over disken. Haha, det må ha vært et syn. Tror neppe jeg hadde dratt den på Gardermoen eller Arlanda.

I alle fall, her sitter jeg og diller på internett i stedet for å kose med barna mine som reiste med Mannen for en uke siden. Det var faktisk utrolig trist å ikke få se dem i dag.

Bad hair day!

Jeg har fått alt for langt hår og jeg liker virkelig ikke å ha langt hår. Det bruker å intreffe sånn hvert femte år at jeg plutselig av en eller annen grunn har spart til langt hår og så fatter jeg ikke hvorfor, fordi jeg liker jo ikke å ha håret hengende i ansiktet og nedover ryggen.

I dag bestemte jeg meg for å gjøre slag i saken og gikk til frisøren der jeg bruker å klippe Junior. Det ser veldig fint og greit ut, og alt har gått bra når Junior har klippet seg. Man skall passe seg litt, jeg har hørt om folk som har fått lus og utslett fra den børsten som de børster bort det avklipte håret i nakken med. Jeg satte meg i stolen og det skal sies at jeg plasserer frisører et sted mellom tannleger og bilhandlere. Akkurat som hos tannlegen kan man bare sitte i stolen og være ganske prisgitt hva som skjer, og akkurat som bilhandleren forsøker de fleste frisører å selge en masse tilleggsutstyr man ikke har bruk for før man går. ‘Du må jo bruke silikonspray!’

Selv om jeg hadde pekt nøye og vist at jeg ville at håret skulle klippes av begynte frisøren med tuppene. Jeg viste og viste og han tuppet og tuppet. Så kom det en jente forbi med sånn frisyre som jeg kunne tenke meg og da fant han endelig fram noen rosa klemmer og satte opp håret i nakken og klipte litt ordentlig. Klokken var bare straks over 9 og de hadde nettopp åpnet, så alle de kvinnelige frisørene var i gang med morgentoalettet sitt. En sto og vasket håret sitt i vasken og en annen sto og fønet det. Jeg kunne også følge med på hvordan en først trimmet øyenbrynene med et barberblad, malte øyenbrynene, krøllet øyevippene med vippetang og begynte med maskaraen. Plutselig forsvant frisøren min og satte seg og pratet med en annen frisør i 5-10 minutter. Han kom tilbake og sa ‘sorry’ og fortsatte å klippe i noen minutter. Da han var omtrent halvferdig med å klippe håret i nakken kort gikk han og begynte å finne fram hårfarge for å blande til en annen frisør. Jeg sa ‘hello?’ og de sa ‘2 minutes’. Jeg har vært mange nok ganger hos frisør til å vite at det ikke tar 2 minutter å blande hårfarge, så jeg dro ut rosa hårspenner, trakk ponchoen over hodet og gikk derifra. Jeg så ut som et fugleskremsel.

Vel hjemme var det ikke mye annet å gjøre enn å finne frem kjøkkensaksa fra IKEA og et lite bakspeil. Jeg har aldri klipt meg selv før og hadde aldri trodd at jeg skulle stå og klippe av meg selv 10 cm hår med en IKEA-saks. Det føles også ganske utrolig å ha gått fra frisøren mitt i klippningen. Man blir jammen kjent med noen nye sider av seg selv når man flytter til Kina.

Da jeg spurte Mannen hvordan det så ut sa han at det var vel knapt noe å skryte av å ha klipt seg selv. Så spurte jeg om det så ut som ‘Herregud, hva har hun vært ute for?!’, og da sa han at det gjorde ikke det heller. Det er vel så mye bedømning jeg kan få klemt ut av ham, han er jo tross alt bare en mann.

Kjøkkensaksa og håret

Her er kjøkkensaksa fra IKEA og håret mitt etter at jeg har klipt meg selv.

Ny frisyre

Nå ser jeg sånn her ut.

I kryssilden

Vi leier huset av et amerikansk firma som heter Home Abroad. De har vært veldig hjelpsomme og fikset ytterdøra som lekker inn når det regner, aircondition som det plutselig kommer en halv liter vann ut av, hengt opp kroker til håndklær og litt av hvert praktisk som må gjøres i huset.

Huset ligger i en så kalt ‘compound’, et inngjerdet nabolag, ofte kjent som ‘gated community’ hjemme, med vakter, adgangskontroll, folk som feier gatene, holder lekeplassen i orden og sånt. De som er ansvarlig for det kalles bare ‘Management’ (noen som har sett Carnivale?).

Denne uken har airconditionen lagt ned, vi hadde 28 grader i soverommet og det har kommet fukt inn i veggene i kjøkkenet som det har begynt å vokse grønne og svarte ting på. Jeg ringte Leon, min mann på Home Abroad, som noe beskjemmet kunne fortelle at Home Abroads arbeidere hadde blitt forbudt av Management å komme inn i nabolaget, de ble ikke sluppet gjennom porten. Det er en konflikt som handler om penger og hvem sine arbeidere som skal gjøre hva, så da har Management bare funnet på at Home Abroad får ikke komme inn til leietakerene sine. Jeg ringte Management og sa at jeg måtte få inn airconditionreperatørene, og 5 minutter senere ringte Leon og sa at Management fortsatt ikke ville slippe dem inn. Da tok jeg sykkelen og trampet som en tulling ned til Management ettersom det var 3 minutter til kinesiskleksjonen min skulle begynne, tok fram de store bokstavene og gestikulerte svært tydelig. I AM VERY ANGRY WITH YOU! You must let my workers in! You and Home Abroad have a problem, it is not MY problem.

Da jeg kom hjem fra kinesiskleksjonen to timer senere var det 23 grader i soverommet.

Senere på dagen hørte jeg på den svenske radioen om at det er så fryktelig mye veps i Stockholm i sommer. ‘Mina barnbarn kan inte leka på balkongen. Det är alldeles fruktansvärt!’ De I-landsproblemen føles ganske langt borte.

China Days

Det finnes noe her blant expatene som heter ‘China Days’. Det er når det bare blir for mye og man vil rømme herfra. Vi har hatt to sånne hittil. Den første var da vi hadde vært her i ca et døgn og dro til IKEA for å handle tallerkner, kasseroller og bestikk. Det var en lørdag formiddag og det var mer folk på IKEA enn på en forsinket T-bane en morgen i Oslo eller Stockholm. Det var et mareritt. Midt i melder dessuten Junior: ‘Kissnödig!’ og Mannen og han forsvant for å få det gjort. Jeg endte opp med å gå 40 minutter tilbake mot folkestrømmen med handlevogn og Frøken for å finne de igjen. Ingen var særlig glade etter det.

Den andre persen var etter at vi hadde vært her en uke og vi dro til Carrefour, den store franske varehuskjeden, for å handle alt vi behøver for å vaske huset med. Carrefour heter forøvrig Jia-le-fou her. (IKEA heter Ai-jia-jia-la eller noe sånt.) Jeg har skrevet om før at det er enormt med personale i butikkene her, og på Carrefour står det kanskje 5-8 personer og jobber i bleiehylla for å se til at du velger rett sorts bleier. Jeg skulle finne en flekkfjerner og da har jeg 5 damer rundt meg som står og holder opp ulike såpeflasker. Ikke nok med det, men for hver tredje meter står det noen med et lite brett med smakeprøver, headset og megafon og roper ut at man skal kjøpe deres ost, pølse, sjokolade, kjeks eller gud vet hva. For å heve stemningen er det dessuten høy musikk på i bakgrunnen.

Vi hadde kjørt en halvtime dit med barna herjende løst rundt i en taxi uten AC, jeg behøver vel kanskje ikke si at de var måtelig innstilt på å holde seg i ro i en handlevogn. Vi fikk handlet vaskeutstyret, men da vi kom til matvareavdelingen tok panikken oss og vi dro hjem og bestilte take-away i stedet.

Frøken i kaoset på Carrefour

Frøken i kaosest på Carrefour