Nå bor vi i Shenzhen

I dag pakket vi katten i en boks, tømte huset og ankom på ettermiddagen Shenzhen. En by i Guangdong (Kanton) som folk flest ikke har hørt om med 14 millioner innbyggere og en av Kinas to børser. Den har status som ‘special economic zone’ og det er mye høyteknologisk industri og handel her.

Da vi ankom der vi skulle bo den første tiden fikk vi beskjed om at vi ikke kunne ha katt der, så plutselig visste vi ikke hvor vi skulle bo. Det løste seg midlertidig i løpet av en halvtime, men vi skal ut på leting etter permanent bolig i morgen. Inntil videre noen bilder fra balkongen. Det man ser på andre siden av bukten tilhører Hong Kong.

Utsikt over Shekou i Shenzhen

Bilde fra hotellbalkongen mot havnen i Shekou der båtene fra Shenzhen til Hong Kong går. De små øyene man ser i bakgrunnen er deler av Hong Kong.

Utsikt over Shenzhen med broen mot Hong Kong

Bilde litt nordover fra hotellbalkongen. Den som er dyktig og titter mellom skyskraperene kan kanskje se broen over til Hong Kong.

I kryssilden

Vi leier huset av et amerikansk firma som heter Home Abroad. De har vært veldig hjelpsomme og fikset ytterdøra som lekker inn når det regner, aircondition som det plutselig kommer en halv liter vann ut av, hengt opp kroker til håndklær og litt av hvert praktisk som må gjøres i huset.

Huset ligger i en så kalt ‘compound’, et inngjerdet nabolag, ofte kjent som ‘gated community’ hjemme, med vakter, adgangskontroll, folk som feier gatene, holder lekeplassen i orden og sånt. De som er ansvarlig for det kalles bare ‘Management’ (noen som har sett Carnivale?).

Denne uken har airconditionen lagt ned, vi hadde 28 grader i soverommet og det har kommet fukt inn i veggene i kjøkkenet som det har begynt å vokse grønne og svarte ting på. Jeg ringte Leon, min mann på Home Abroad, som noe beskjemmet kunne fortelle at Home Abroads arbeidere hadde blitt forbudt av Management å komme inn i nabolaget, de ble ikke sluppet gjennom porten. Det er en konflikt som handler om penger og hvem sine arbeidere som skal gjøre hva, så da har Management bare funnet på at Home Abroad får ikke komme inn til leietakerene sine. Jeg ringte Management og sa at jeg måtte få inn airconditionreperatørene, og 5 minutter senere ringte Leon og sa at Management fortsatt ikke ville slippe dem inn. Da tok jeg sykkelen og trampet som en tulling ned til Management ettersom det var 3 minutter til kinesiskleksjonen min skulle begynne, tok fram de store bokstavene og gestikulerte svært tydelig. I AM VERY ANGRY WITH YOU! You must let my workers in! You and Home Abroad have a problem, it is not MY problem.

Da jeg kom hjem fra kinesiskleksjonen to timer senere var det 23 grader i soverommet.

Senere på dagen hørte jeg på den svenske radioen om at det er så fryktelig mye veps i Stockholm i sommer. ‘Mina barnbarn kan inte leka på balkongen. Det är alldeles fruktansvärt!’ De I-landsproblemen føles ganske langt borte.

Den gladeste familien i Kina?

I dag tror jeg vi er den gladeste familien i Beijing! Shippingen vår har kommet! Jeg vet ikke hvem som var mest lykkelig, han som fikk sykkelen, hun som fikk dukkehuset, han som fikk espressomaskinen eller jeg som fikk sommerklær å ha på meg i 40 graders varme. Det er 3 måneder siden vi sendte alt fra Stockholm og siden det har vi bare levd med det vi har kunnet pakke i en koffert. Vi har hatt et håndkle og ett sengetøysett per hode, så det har vært til å dra av på morgenen, vaske, tørketromle og legge på på kvelden. Nå kommer det påfylling av favoritthygieneproduktene fra apoteket hjemme, stoler så barna kan sitte ordentlig ved matbordet, bilstoler så vi kan kjøre uten å ha barna krypende i hele bilen (når vi vel får bil) og en sykkel til så vi kan dra på familieutflukter. Nå kan vi begynne å  bosette oss på ordentlig.

Sykkelløp i gata

Barna sykler om kapp på syklene som kom i shippingen. Junior på sparksykkelen og Frøken som passager på trehjulsykkelen som nabojenta sykler på.

Hvor er espressomaskinen min?

Hvor er espressomaskinen min? Det første Mannen gjorde da han kom hjem fra jobb var å titte i alle eskene for å se hvilken espressomaskinen var i.

Det beste i huset – ifølge barna

Før vi dro fikk vi massevis av bilder av visningshus på mailen hjemme. På et av bildene var det et barnerom med en seng med en sklie på som vi viste Junior og lovet at han skulle få. Det var en stor dag den dagen ‘rutschelkanesenga’, som den har blitt hetende, kom. Ungene leker masse på den. Det vi dog ikke var helt forberedt på var at madrassen var ca 120×190 cm, så senga er gigantisk! Madrassen er dessuten laget med noe som føles som sponfiberplate som base, så den er steinhard! Junior sover ikke på den og kommer nok ikke til å gjøre det heller, men kommende, ikke alt for lange, gjester kommer nok til å få tilbud om å sove her. Etter at vi har fått på den en overmadrass, vel og merke.

Rutschelkanesenga

Det beste barna har fått i huset, Junior kaller den for 'Rutschelkanesenga'

Aktiviteter rundt huset

Nå som huset er nytt foregår det en del rare ting rundtomkring. En av de første dagene spurte vi huseier hvordan posten fungerte og hvor den ble levert fordi postkassen var en rustboks helt skjult bak et tre. Et par dager senere kom en mann som brukte halve dagen på å klippe hele treet som sto foran, skrape og børste bort rust og male postkassen. Så gikk det en dag til og det ble satt inn en lås i postkassen og da vi fikk overlevert nøkkelen til postkassen sa huseier: det er ingen som bruker den postkassen, alle som leverer post bruker bare å legge den i porten eller på trappa. Så nå har vi en flott postkasse og et maltraktrert tre helt unødvendig levert.

Postkassen fikses

En arbeider jobbet en halv dag med å få postkassen i orden.

En annen dag hadde jeg hørt at de skulle fikse TVen så vi fikk signal. Det gikk noen arbeidere ut og inn og de holdt på med ledninger og greier. På kvelden da jeg skulle samle sammen det jeg visste jeg skulle få bruk for neste dag her hjemme kunne jeg ikke finne Junior sine sandaler. Han kan kle de av seg litt hvor som helst, så jeg gikk en tur rundt huset for å lete. Da fant jeg denne utenfor der barna bruker å leke og springe:

Parabolantennen

En ganske barnevennlig montert parabolantenne. Eller noe.

En mer høl-i-hue-plassering av en parabolantenne enn midt på bakken på en tomt der det springer en 1- og en 3-åring hele dagene skal vel godt gjøres å finne på. Jeg lurer på hvor lang tid det skal ta før noen har herjet den i stykker. Jeg behøver vel kanskje ikke å si at huseier ikke har barn selv. Vi skal forsøke å få huseier til å skrive på et papir der de tar fullt ansvar for antennen, for det her vil ikke vi ha noe med å gjøre.

Og vi får ikke inn fotball-VM en gang.

Det aller første og foreløpig siste bildet fra huset

Første bilde fra huset

Det aller første bildet jeg tok i huset når vi akkurat hadde kommet over dørterskelen. Dette er tatt ca 2 timer etter at vi landet i Beijing.

Her er det aller første bildet jeg tok da jeg kom inn i huset. Det viser en montør fra IKEA som er i full jobb i stua med å sette opp de møblene som inngikk i husleien. Det som har hendt siden det er i stort sett ingenting. Trekket som vi skal ha til sofaen er restnotert og ventes om en måned eller noe sånt, så sofaen står etter tre uker fortsatt i de samme eskene som da vi kom. For at det i det hele tatt skal være mulig å sitte i stua har vi fått en lånesofa inntil videre. Den er rett og slett ganske fæl. Litt vanskelig å gjøre det noe særlig hjemmekoselig i dette miljøet.

Lånesofa i stua

Etter tre uker ser det sånn her ut i stua. Vi har fått låne en midlertidig sofa, men sofaen vi skal ha står fortsatt i IKEA-eskene.

Det er de små tingene som teller

Når man flytter inn i et hus der det ikke finnes noen ting, blir det plutselig mange små ting som blir veldig viktige. Sist fredag hadde jeg lovet barna pizza, og etter å ha stått og jobbet med å få deigen flat i en halvtime fordi jeg ikke hadde kjevle, kom jeg på att jeg ikke hadde boksåpner for å få opp boksen med hermetiske tomater til sausen. Vi ser veldig fram imot å få kjøpt en brukt osthøvel av en familie som flytter hjem i slutten av måneden så vi kan kjøpe noe annet en ferdigskåret ost der utvalget er heller begrenset. I dag fant jeg dog endelig en ting jeg har lett etter helt siden jeg kom: en pose å vaske BHene mine i vaskemaskinen i. Nå slipper jeg å håndvaske! Sjelden har jeg blitt så glad for noe for 7 kr.

Vaskepose

Endelig en pose å vaske BHene mine i!