Jeg har fått alt for langt hår og jeg liker virkelig ikke å ha langt hår. Det bruker å intreffe sånn hvert femte år at jeg plutselig av en eller annen grunn har spart til langt hår og så fatter jeg ikke hvorfor, fordi jeg liker jo ikke å ha håret hengende i ansiktet og nedover ryggen.
I dag bestemte jeg meg for å gjøre slag i saken og gikk til frisøren der jeg bruker å klippe Junior. Det ser veldig fint og greit ut, og alt har gått bra når Junior har klippet seg. Man skall passe seg litt, jeg har hørt om folk som har fått lus og utslett fra den børsten som de børster bort det avklipte håret i nakken med. Jeg satte meg i stolen og det skal sies at jeg plasserer frisører et sted mellom tannleger og bilhandlere. Akkurat som hos tannlegen kan man bare sitte i stolen og være ganske prisgitt hva som skjer, og akkurat som bilhandleren forsøker de fleste frisører å selge en masse tilleggsutstyr man ikke har bruk for før man går. ‘Du må jo bruke silikonspray!’
Selv om jeg hadde pekt nøye og vist at jeg ville at håret skulle klippes av begynte frisøren med tuppene. Jeg viste og viste og han tuppet og tuppet. Så kom det en jente forbi med sånn frisyre som jeg kunne tenke meg og da fant han endelig fram noen rosa klemmer og satte opp håret i nakken og klipte litt ordentlig. Klokken var bare straks over 9 og de hadde nettopp åpnet, så alle de kvinnelige frisørene var i gang med morgentoalettet sitt. En sto og vasket håret sitt i vasken og en annen sto og fønet det. Jeg kunne også følge med på hvordan en først trimmet øyenbrynene med et barberblad, malte øyenbrynene, krøllet øyevippene med vippetang og begynte med maskaraen. Plutselig forsvant frisøren min og satte seg og pratet med en annen frisør i 5-10 minutter. Han kom tilbake og sa ‘sorry’ og fortsatte å klippe i noen minutter. Da han var omtrent halvferdig med å klippe håret i nakken kort gikk han og begynte å finne fram hårfarge for å blande til en annen frisør. Jeg sa ‘hello?’ og de sa ’2 minutes’. Jeg har vært mange nok ganger hos frisør til å vite at det ikke tar 2 minutter å blande hårfarge, så jeg dro ut rosa hårspenner, trakk ponchoen over hodet og gikk derifra. Jeg så ut som et fugleskremsel.
Vel hjemme var det ikke mye annet å gjøre enn å finne frem kjøkkensaksa fra IKEA og et lite bakspeil. Jeg har aldri klipt meg selv før og hadde aldri trodd at jeg skulle stå og klippe av meg selv 10 cm hår med en IKEA-saks. Det føles også ganske utrolig å ha gått fra frisøren mitt i klippningen. Man blir jammen kjent med noen nye sider av seg selv når man flytter til Kina.
Da jeg spurte Mannen hvordan det så ut sa han at det var vel knapt noe å skryte av å ha klipt seg selv. Så spurte jeg om det så ut som ‘Herregud, hva har hun vært ute for?!’, og da sa han at det gjorde ikke det heller. Det er vel så mye bedømning jeg kan få klemt ut av ham, han er jo tross alt bare en mann.
Her er kjøkkensaksa fra IKEA og håret mitt etter at jeg har klipt meg selv.
Nå ser jeg sånn her ut.
