God månefestival!

Det er midthøstfest også kalt månefestival her i neste uke. Da spiser man moon cakes, små, runde, svært dekorative kaker med alle mulige fyll. En stor rund, kokt eggeplomme i midten er vanlig. Alle titter på månen med den tanken at uansett hvor kjære venner og familie er i verden, så kan de titte på den samme månen.

Barna prater selvfølgelig om dette i kinesisk-klassene på skolen, og Junior kom hjem og hadde i hjemmelekse å se på en video til sangen de synger i kinesisk-klassen nå.

Den viktigste legenden rundt Månefestivalen er om Chang-E, en vakker kvinne som under ulykkelige omstendigheter havnet på månen der hun sitter alene i et fantastisk palass med bare en hvit kanin til selkap. Igjen på jorden ble hennes mann, men deres evige kjærlighet forsvinner aldri. Filmen og sangen Junior hadde i oppgave å studere var så flott og laget på en måte jeg aldri har sett før. Kinesisk kunst kan være helt fantastisk.

Godt kinesisk nyttår!

Her er et utsnitt av køen til passkontrollen for å komme over til Hong Kong. Vi hadde en legetid fordi frøkens halsmandler er på størrelse med golfballer, så vi lyktes å forhandle med vaktene så vi kom forbi køen. Kinesisk nyttår er verdens største folkeforflytning hvert år, flere hundre millioner mennesker på farten i løpet a en uke.

image

Den første timen med kø for passkontroll på den kinesiske siden.

image

Den andre timen med kø for passkontrollen på Hong Kong-siden.

Treningsstudio i det fri

I alle parker og også på mange andre steder finnes det utedørs plasser med treningsutstyr for voksne. I de store parkene i Beijing kunne man ofte se voksne folk som mosjonerte seg på disse plassene. Utstyret er solid av metall med mekaniske detaljer som ruller til å springe på. Det er ganske populært men litt farlig som lekeplass også.

image

Utendørs treningsstudio, et vanlig syn.

image

Med kroppen som motvekt.

8-dagers arbeidsuke

Vi var så heldige at vi fikk fri 2. og 3. januar, men det får man ikke gratis. Vi må jobbe lørdag og søndag for å kompensere, så nå har jeg 8 arbeidsdager i strekk 4-11 januar. Personaladministrasjon er ikke noe kompetanseområde i Kina, at glade arbeidere er mer effektive og kreative har ingen betydning.

image

Velkommen på jobb, det er lørdag! Teppet i heisen skiftes ut hver dag.

Kunstshopping på kinesisk vis

Dette er landet for billige kopier, så også på kunstfronten. Dagens utflukt gikk til kunstnerkvýarteret utenfor Shenzhen som heter Dafen artist village. Det er et område som spenner over mange boligkvarter og det er gate opp og gate ned med alt fra kopier av Mona Lisa og stormen av Bastillen til  tradisjonell kinesisk kunst og Andy Warhol. Forskjellen på å gå på gallerirunde her og hjemme er at her kan man shoppe uten å ruinere seg, malerier på over en kvadratmeter og kunne vi få for et par tusenlapper og spesialbestilte portrett mellom 500 og 1300 kr avhengig av størrelse og antall ansikter. Portrett fantes å velge på fra Mao og Deng til Obama og Jackie Chan. Barna valgte seg hver sin kunst å ha på rommet, Junior fikk et maleri av en tradisjonell Beijing operamaske for 100 kr og Frøken valgte noen tørkede blomster montert i en ramme for 20 kr. De var svært fornøyde.

Jeg har lest at mange av de som jobber her er utdannet på kunstakademiene, og det kan nok sikkert stemme. Jeg har også lest at det overhodet ikke finnes kreativitet her, alt handler om å kopiere. Det kan nok sikkert stemme.

image

Her produseres det portretter av utrolig høy kvalitet. Denne maleren skulle ha 500 kr for et portrett det ville ta ham tre arbeiddsdager å male.

image

Sitter fast i Hong Kong

Veldig mange utlendinger i Kina må gjøre ‘the Hong Kong visa run’. Ikke alle lykkes med å fornye visum og ta seg tilbake til Kina, og nå er jeg en av dem.

Jeg skulle få nytt visum så jeg kan få permanent oppeholdstilstand nå som jeg har fast jobb. Dette skal ta ca 24 timer fra man leverer inn pass og papirer til man får dem tilbake, så jeg kom med en liten ryggsekk med rene truser. En rask båttur og to stopp på t-banen, så er jeg på visumkontoret i Hong Kong. Der sier damen helt enkelt at det er ikke noen rush service, så jeg kan få det tilbake på tirsdag. I dag er det torsdag!

Hvorfor? Alle kollegaene mine har gjort det samme med samme papirer fra samme firma. “Det har ikke med papirene å gjøre, det er reglene.” Hvilke regler?” Det kommer an på hvilket land man kommer fra.

Så der fikk jeg føle konsekvensen av den norske tildelingen av Nobels fredspris i 2010 til Liu Xiaobo på kroppen. Bare fordi de kan og vil ser kinesiske myndigheter til å plage nordmenn litt ekstra når de får muligheten til det. De norsk-kinesiske relasjonene er ikke bra.

Fortsettelsen er at jeg bare kan få et visum som gir rett til å reise inn til Kina en gang. Det har med helt andre ting å gjøre, nemlig at jeg i løpet av et par uker kan få permanent oppholdstillatelse som gir meg frie inn- og utreiser når jeg vel har kommet tilbake til Kina. Det hadde vært såre vel om det ikke var for det at vi skal reise til Filippinene på søndag om en og en halv uke fra flyplassen her i Hong Kong. Om jeg reiser til Kina på tirsdag og ut igjen neste søndag har jeg mao ikke gyldig visum når vi kommer hjem fra Filippinene igjen. Sluttresultatet er at om jeg skal komme meg på ferien vi gleder oss sånn til er jeg nødt til å bli i Hong Kong frem til det. 10 netter. Det kommer til å bli lenge.

Forøvrig har jeg jo ingen klær og ingen ting. Ikke lader til mobilen, en shorts, en t-skjorte og et par rene truser. Jeg tror Mannen og barna får ta samme båttur og komme med forsyninger på lørdag.