Årets julepresang: tørket sjøagurk. Mmmm…..?

Det var Mannen som fikk årets bursdagspresang av en kollega på jobben: tørket sjøagurk. Jeg tror ikke jeg har hørt om noen som synes det er godt, men det regnes som en delikatesse og denne boksen koster sikkert over 1000 kr. Ut fra hva jeg har forstått har den ingen egen smak men tar gjerne opp andre smaker og forsterker dem. Det er en spesialitet fra kystbyen Dalian som ligger i provinsen Liaoning nordøst for Beijing. Det er høyst uklart hvordan den skal tilberedes, men tydeligvis skal man bløtlegge den og så sløye den, rense den, ta bort hodet og liknende og så legge den i bløt ytterligere en periode før man til slutt kan koke suppe på den. Da vi viste den til husholdersken bare ristet hun på hodet og lo og sa at hun visste ikke hvordan man tilbereder det. Hun fortalte at mannen og sønnen hennes hadde vært i Qingdao i Shandong-provinsen og tatt med seg en boks til henne i presang som hun etter en lang tid i smyg hadde kastet. Mannen hennes visste fortsatt ikke om det. Mannen min har nå en veldig klar ambisjon om å forsøke å tilberede dette, det er bare det at vi ikke vet hvordan.

Fortsettelse følger eventuelt.

Tørket sjøagurk

En eske med en halv kg tørket sjøagurk. Dette er nok en årsfobrukning, for ikke å si en livsforbrukning, for hele familien.

Boks for sjøagurk

Her er boksen. Mmmm, ser det ikke fristende ut?

Annerledes bursdagsfeiring

Jeg var tilfeldigvis innom barnehagen i 10:30-tiden i dag, og da hadde de bursdagsfeiring i Junior sin klasse for en jente, A, som ble 6 år. A er fra Filippinene og datteren til en av lærerene, så på hver skoleforestilling før jul og sommer får hun stå i midten og synge solo, selv om hun synger forskrekkelig dårlig. Greit nok.

I dag hadde altså A bursdag, og da jeg kom forbi satt 15-20 barn mellom 4 og 6 år benket foran storbilde-TVen og tittet på film fra da hun var nyfødt. Fra det jeg kunne se ca 2 måneder for tidlig med bare mage, ribben og hode og massevis av slanger og ledninger. Dette til det vi for noen år siden kalte ‘klinelåter’. Jeg tenkte bare velvel, her gjelder det å være forberedt på å svare på spørsmål. Ca en halv time etter at jeg hadde hentet Junior begynte det: “Mamma, hvorfor holdt A på å dø?” Vi har i kveld holdt på i 4 timer med for tidlig fødte barn, bok om kroppen, tegnet skjematiske tegninger av hvordan matsonder i nesen fungerer, tittet på bilde av da Junior var nyfødt og syk og måtte ha matsonde i nesen, hvorfor mammaer og pappaer blir lei seg når barna deres er syke, om man er uheldig fordi man blir syk når man blir født eller heldig når man blir frisk igjen og så videre.

Noen av spørsmålene, som hvorfor A kom for tidlig ut av magen, kunne jeg ikke svare på, og sa at vi måtte spørre mammaen til A. “Hvem er det?” Junior har selvfølgelig ikke forstått at læreren er mammaen, det er ikke å vente at en 4-åring holder rede på alt.

Jeg må ærlig talt si jeg syntes dette var unødvendig og ubetenksomt. Jeg er glad jeg så nok til å forstå hvor spørsmålene kom fra, men hva med alle andre foreldre som får spørsmål om hvorfor en av klassekameratene holdt på å dø? De får seg minsann noen svært unorske opplevelser disse barna, her er det bare å guide og svare det beste man kan, og å være forberedt på å ta ham imot når marerittene kommer i natt.

Internettsensuren klarert – men storebror ser oss

Det viste seg at VPN-tjenesten jeg bruker ikke er stengt, bare hjemmesiden der jeg betaler for abbonnementet, så takket være litt mikkmakk og et lånt passord fikk jeg betalt og er nå tilbake med (langsom) tilgang til hele verden.

Mens jeg holdt på og plagdes fant jeg en hjemmeside (klikk på ikonet under) der de overvåker the Great Firewall og undersøker hvilke sider som er sperret. Min egen side er ‘suspiciously slow in China’, så vi får se hvor lenge den overlever. Det hadde nesten vært spennende å prøve å bli stengt, men jeg har et ansvar både i forhold til universitetet der jeg studerer og mannens jobb som har tatt hit hele familien, så jeg har ikke lyst til å pådra meg noen oppmerksomhet fra de kinesiske myndighetene. Vi er god venn med en av de amerikanske militærattachéene her, og vi fleiper om at kinesiske myndigheter sikkert har GPS-tracker på ham, så med en gang han kom inn i huset vårt havnet vi på radaren. Storebror ser oss nok.

Kinesisk internettsensur gjør livet mitt surt

Det er jo velkjent at det er streng sensur på hva kinesere får se når de surfer på internett, hvilket var en av grunnene til at Google dro seg ut fra Kina. Den kinesiske internettmuren kalles ‘the great firewall’, og sider som er helt stengt er Facebook, youTube, Twitter, IMDb og mange, mange fler. Mange norske aviser og NRK har vært stengt etter fredsprisen. Derfor må man bruke en VPN-tjeneste for å skape seg en hemmelig tunnel gjennom ‘the great firewall’, så man kan se hva som er på utsiden. (Det summerer min tekniske forståelse av det hele.)

Nå når jeg kom hjem fra ferie hadde min VPN, www.overplay.net blitt stengt ned her i Kina også, så nå vet jeg jammen ikke hva jeg skal gjøre for å kunne komme i kontakt med alle deler av verden utenfor. Grrr! Fant en hjemmeside, www.thegreatfirewall.biz, der man kan se akkurat hvor ille det er. Jeg bruker en skikkelig suspekt tjeneste som er full av reklame og skit for å se verden utenfor nå, www.ninjacloak.com, men å sende passord for å logge inn eller kredittkortsinformasjon for å betale for ting gjennom den er helt uaktuelt.

Enn så lenge er min egen blogg fortsatt tilgjengelig, vi får se hvor lenge det varer. Den amerikanske visepresidenten er visst her for tiden, man kan alltid håpe at det blir bedre når han har reist igjen.

(For de som lurer på hvordan denne posten kommer opp på facebook: det skjer automatisk, langt utenfor Kinas grenser, via en tjeneste som heter Networked Blogs.)

I dag avgjøres framtiden for 9 millioner kinesere

I går og i dag arrangeres det ‘Gao Kao’ (高考) i Kina, som betyr den store prøven. Det er et kallenavn for Den Nasjonale Opptaksprøven for Høyere Utdanning. I to dager sitter 9 millioner kinesiske 17-18-åringer og skriver eksamen i kinesisk, engelsk, matematikk og 2-3 valgfag. Resultatet av denne prøven, som man bare kan gjøre en gang, avgjør hvilket universitet man kan komme inn på. Man kan velge 3 universitet, og må samtidig krysse for at man aksepterer den plassen man får. Universitetet jeg går på, Tsinghua, har det høyeste opptakskravet i Kina, 700 poeng. Om man søker til 3 universitet men ikke klarer opptaksgrensen for noen av dem, er man nødt til å takke ja til den plassen man blir tildelt på et annet universitet. Jeg hørte om en familie som sponset en jente i fjor som ikke klarte kravet til noen av de universitetene hun ville inn på. Hun hadde planlagt å studere engelsk for å bli lærer, men ble tildelt en plass for å studere politisk historie på et universitet langt ute i hutiheiti. Hennes liv ble altså å undervise barn i kommunistiske teorier som hun selv tar avstand fra fordi hun feilet på GaoKao. Dette er den eneste måten å komme inn på universitetene. Er det rart at ungdommene og familiene er nervøse? Husk at folk her har bare ett barn, det er dette barnet alt har blitt satset på. Dette er kanskje de mest avgjørende dagene i en kinesers liv, og stressnivået er enormt.

Det kan virke kynisk, men hvordan skal man arrangere samordna opptak for 9 millioner studenter? Jeg er sikker på at det kinesiske utdanningsministeriet, og særlig alle tenåringer, tar imot bedre forslag med takk.

Sønnen til sjåføren vår gjør GaoKao i går og i dag. Han har hatt 6 ekstra privatlærere og studert 14 timer om dagen,  6 timer i uken hele skoleåret. Han vil studere litteratur, og det beste humanistiske universitetet er vår erkerival, Peking University (Beida), som også krever 700 poeng. De har diskutert mye fram og tilbake hvilke 3 universitet han skal prøve å komme inn på. En stund var det Tsinghua og Beida samt et tredje i Beijing som krever rundt 450 poeng, men jeg tror det siste jeg hørte var at han ikke skulle søke til Tsinghua og Beida i det hele tatt. Svaret kommer i slutten av juli, jeg krysser fingrene for at han kommer in der han ønsker. I så fall skal han få en liten iPod Nano av meg, selv om jeg aldri har truffet ham.

Kinesiske studenter pugger til GaoKao

Kinesiske studenter pugger til GaoKao. I dag avgjøres hele deres fremtid med èn prøve.

Det man ikke vet har man ikke vondt av, eller?

Hygiene er jo noe helt annet her enn hjemme. Det spyttes overalt og småbarna går med rompa bar og tisser over alt. En gang så jeg en baby som tisset på plastsetet på t-banen og mammaen tok litt papir og tørket av setet og slapp det søkk våte tissepapiret bare på gulvet foran setet. På IKEA sitter barna i handlevognene med rompa bar sånn at de små guttetissene stikker ut mellom sprinklene foran på vogna. Hverdag.

I går så jeg noe nytt i denne serien. Jeg var på et 5-stjerners hotell på Kina’s Karl Johans Gate, Chang An Jie, Den lange fredens vei som går forbi den Himmelske Freds plass. Det ligger vegg i vegg med et kjøpesenter der man finner Gucci, Kenzo og Tiffany i original, dette er den aller fineste kanten av byen. Jeg gikk inn der for å spise lunch, men måtte bare gå på do først. Da jeg kom in på toalettet var alle båsene opptatt utenom en der rengjøringshjelpen sto og vasket. I Kina kaster man ikke toalettpapiret i do, det finnes alltid en søppelkasse ved siden av toalettet som man kaster det brukte papiret. Kloakksystemet er ikke dimensjonert for å kaste papir i det. Sånn er det jo mange steder, greit nok. Dama som gjorde rent hadde en lang trepinsett, liknende en stekepinsett eller en pølseklype. Den tok hun opp brukt dopapir fra søppelkassen med, stakk det ned i doskåla så det ble vått og brukte det våte papiret til å tørke av doringen.

Det er ikke så mye å si. Sitt aldri på en toalettstol på et offentlig sted i Kina! Det visste vi i grunnen allerede.

Kreativ måte å holde kostnadene nede

En kinesisk jente jeg spiste lunch med i dag fortalte at på jobben hun hadde før skulle alle ansatte få dra på en utflukt. For at alle skulle få rabatt og at hele utflukten skulle bli billigere for firmaet trykket firmaet opp falske studentlegitimasjoner til alle de ansatte. Studentrabatt! Smart, ikke sant!

Firmaet er forøvrig et av de 5 største eksportfirmaene i Kina.

Lantern Festival

I dag er det ‘Lantern Festival’, som er den siste dagen av den kinesiske nyttårsfeiringen. Det kommer til å brennes opp en hel del penger i form av fyrverkeri i dag, og sikkert en hel del annet også. Vi får håpe det ikke bli like ille som for 2 år siden da hovedkontoret til CCTV, Kinas TV, brant ned. Les mer om brannen her.

CCTV building fire

På Lantern Festival for 2 år siden brant CCTV-huset mens det fortsatt var under bygging. Pga byggetekniske problemer (de to huskroppene står på samme såle og skulle balansere hverandre) har de fortsatt ikke lyktes å gjøre noe med det utbrente huset. River de det huset som brant kommer det huset som går i en bue ved siden av, til venstre på bildet, til å falle. De har heller ikke kunnet flytte inn i det huset. Nå skal det skytes raketter igjen!

Vi har kjøpt 4 bokser av sorten nedenfor sammen med en annen familie, og 3000 kinaputter. Det ryktes at en kineser vi kjenner som vi skal ut med i kveld har brukt 2000 kr på fyrverkeri, og det er visst ikke noe rart med det. Vi håper vi kommer oss fra det med liv og helse i behold, erfaringene fra nyttårsaften viser at sikkerhetslunte ikke er noe de bryr seg noe særlig om her i Kina. Det står på boksen at man skal stå 25m i fra, den som tenner på er heldig om han rekker å springe 2. Dette blir spennende!

Fyrverkeriboks

En boks med fyrverkeri som skyter 25 skudd. Vi tar den i barnevogna for å få den med oss.

Vil du ta en av disse 100 som hos deg står?

Jeg fikk akkurat mailen nedenfor fra universitetet. Universitetet er 100 år i april, og det skal feires stort. Om man vil kan man få være en av de 100 parene som får gifte seg på jubileumsdagen. Massebryllup! Dette jubileet tror jeg jammen jeg må få med meg! Det høres kanskje vanskelig ut å finne 100 studenter som vil gifte seg, men det bor 37000 studenter på campus, så det er nok ingen umulighet. Kineserene er glade i store, offentlige seremonier, så jeg tror dette kan appellere til mange. Fortsettelse følger.

Group Wedding Invitation

100 couples are invited to participate in the group wedding during Tsinghua Centennial Celebration time on 30 April, 2011.

  1. Application requirements: Couples who register for marriage between 25 April 2010 and 24 April 2011. (one of the couple must be current Tsinghua Postgraduate Student.)
  2. Application method: Send the reservation form to xxx@yyy. (see the attachment) before 20 February 2011. Every applicant will receive a series of code and password. Login xxx.tsinghua.edu.cn between 23 February 2011 and 25 February 2011 to draw lot and confirm the qualification.
  3. Every couple will receive a souvenir. Please provide your own clothing and hospitality. The wedding organization company will charge each couple 2000RMB for administration fees including place renting, videoing etc.

Vil du kjøpe en iPod Touch for 200kr?

I dag var jeg ute og handlet på perlemarkedet (Hong Qiao), som er en av de største markedene her i Beijing. Det er 5-6 etasjer med småboder som selger alt mulig til den prisen du og selgeren kommer overens om. Alt er fake, men det kan gjerne være fake med god kvalitet. Jeg har f eks kjøpt en veldig fin Peak Performance vinterjakke til Junior for 240kr før jul. Alle selgere, det er ca 1.5 m mellom hver, drar i deg og spør ‘you want to buy, madam?’, og panikken bruker å ta meg ganske fort. Jeg vil helst inn, kjøpe det jeg kom dit for til den prisen jeg hadde bestemt meg for på forhånd og gå igjen.

Den første seksjonen innenfor døren er elektronikk, så her er det PSP, Nintendo, telefoner, iPhones, iPods og iPads i alle former og varianter. Den aller første selgeren spurte om jeg ville ha en iPhone (virkelig ikke, jeg hater iTunes), men jeg skulle kjøpe en presang til min 17-årige nevø, så jeg spurte hva hun skulle ha for en iPod Touch bare for moro. Hun knappet 800 kr på kalkulatoren sin, og ettersom jeg ikke var interessert gikk jeg derifra og så dro hun i armen min og knappet 200. For 200 kunne jeg i alle fall tenke meg å se hva det var, så hun sendte en gutt avgårde for å hente en.

Han kom tilbake etter 5 minutter med en eske det sto 32GB på som så original ut og tok opp en iPod Touch som så helt fin ut med beskyttelsesplast og greier og begynte å slå på strømmen. Jeg fikk den i hånden og den kjentes akkurat som et av mobiltelefonleketøyene jeg kan gå i lekekassen her hjemme og hente. Et dårlig plastchassis med nesten ingenting inni, men som blinker og lager lyd. Da han slo den på var oppløsningen i displayet veldig dårlig, men det var kopier av alle ikonene man kjenner igjen fra iPhone. Da jeg trykket på et ikon begynte den å spille musikk og jeg spurte om det gikk å kople seg opp til iTunes. Nei, det var bare ledning og datamaskin (skulle ønske det også gjaldt ekte iPhones). WLAN? Nei-nei-nei. Spille spill? Nei da må du kjøpe en PSP. Så spurte hun om jeg skulle ha den, og jeg sa at det skulle jeg ikke, og jeg ville gå derifra. Alt som en helt vanlig shoppingrunde på et kinesisk marked.

Det rare begynte derifra med at selgeren ble skikkelig sint, hun lurte på hvorfor jeg ikke ville kjøpe den, og jeg sa at det var et leketøy jeg kunne gi til 3-åringen min og at jeg har en iPod Touch hjemme, så jeg vet hva det er, og det var ikke det de hadde vist meg. Hun sa ‘Nå får du slutte å prate. Du kommer her og vil kjøpe noe som er ordentlig, men en sånn iPod Touch koster 3200kr (knapping på kalkulatoren). Du vil ikke betale og da får du ikke noen iPod Touch heller!’ Da gikk jeg bare og syntes hun var ganske komisk. Men så ikke kall det for en iPod Touch når det bare er plastskrot som blinker, da!