Tsinghua dag 1

I dag var jeg for förste gang på universitetet. Universitet heter omtrent ‘stor skole’ på kinesisk og det var stort! Det tok 20 minutter å gå fra porten til huset jeg kommer til å väre mest i, og da passerte jeg ikke en gang noen av de 5 idrettsanleggene. Det finnes også en elv og en sjö.

For å ta meg dit brukte jeg 45 minutter i taxi og så 50 minutter på T-banen. Nå har jeg tre dager (torsdag-lördag) med kurs 09-20, så jeg kan regne med å väre hjemmefra 07-22. Mine kinesiske medstudenter skal ha leksjon hver onsdag 2115-2240, jeg slipper heldigvis unna med å gå fredager til 1840. Dette kommer til å bli intensivt!

Høydepunkter og lavvanssmerker når jeg snakker kinesisk

Nå er sommeren nesten slutt, jeg begynner på universitetet onsdag 25/8 og barna begynner i barnehagen 1/7. Jeg har hatt 17 privatleksjoner i kinesisk i løpet av sommeren og har bare en igjen. Jeg har med andre ord studert kinesisk i 34 timer. Det er nok til at jeg har glemt at jeg ikke kan snakke kinesisk, så jeg er stadig ute på gatene og befinner meg i diskusjoner der jeg ikke forstår noen ting. Vi har fått bil og jeg spurte en sjåfør vi har brukt om han kan tenke seg å jobbe for oss med å kjøre vår bil og ikke sin egen. Jeg forsto alt jeg sa! Jeg tror han forsto litt også og at jeg mer eller mindre har ansatt en sjåfør. Naboen har vært på ferie i to måneder og i går så jeg at sjåføren deres sto og vasket bilen. Da gikk jeg bort og spurte om naboen kommer, det er jo ikke noe problem, men jeg fikk et svar jeg ikke forsto noen ting av. Det var noe om 7, så vi får se om de kommer om en uke.

Det som i alle fall funker greit nå er å fortelle husholdersken hva planen for dagen er, at jeg går ut med barna, når vi kommer tilbake, om vi skal spise lunch og middag hjemme og sånt. Med henne har jeg til og med hatt et par telefonsamtaler på kinesisk når jeg har vært ute og sagt i fra at jeg ikke kommer hjem før hun slutter å jobbe så hun skal  bare gå hjem og ikke vente på oss. Her om dagen var jeg på kinesiskleksjon og ringte for å be henne ta med 10 yuan når hun kom for å møte meg senere sammen med barna, og det hadde hun med seg da hun kom. Hun har dog bodd med en svensk familie i 6 år allerede, så hun er ganske dreven på svensk-kinesisk.

Det absolutte lavvannsmerket nådde jeg da jeg og barna var i den kinesiske landsbyen vi var ved siden av og jeg bestemte meg for å lete etter en “vinkekatt”, en liten figur som bruker å stå på diskene i butikkene og vinker og bringer lykke og rikdom til butikksinnehaveren. Den er også kjent som ‘chinese lucky cat’. Jeg har lovet Junior en sånn lenge. Jeg gikk fram til en butikk, dvs et hus med en masse kaos i der døra står åpen og man kan komme og kjøpe av kaoset, og sa på kinesisk ‘jeg vil ha katt’ (‘wo yao mao’), og så vinket og viftet jeg med armen akkurat sånn som vinkekattene gjør og håpet på det beste. Jeg gjentok et par ganger og så ga jenta inntrykk av at hun forsto hva jeg mente og sprang inn i butikken og begynte å lete. Litt etter kom hun ut med en shuttlecock, altså en sånn fjærball som man spiller badminton med. Utifra tegnspråket mitt var det jo ganske logisk.

Da jeg fortalte dette til kinesisklæreren min holdt hun på å le buksene av seg. Så fortalte hun hva en shuttlecock heter på kinesisk, og ordet inneholdt mao eller mai eller noe sånt, så det forklarte jo også litt. Og jeg har enda ikke fått tak i en vinkekatt.

Vinkekatt

Jeg og Junior kaller dette en 'vinkekatt'. Vi har ikke lyktes å få kjøpt en enda selv om vi hadde planlagt det allerede før vi dro fra Sverige.

Bad hair day!

Jeg har fått alt for langt hår og jeg liker virkelig ikke å ha langt hår. Det bruker å intreffe sånn hvert femte år at jeg plutselig av en eller annen grunn har spart til langt hår og så fatter jeg ikke hvorfor, fordi jeg liker jo ikke å ha håret hengende i ansiktet og nedover ryggen.

I dag bestemte jeg meg for å gjøre slag i saken og gikk til frisøren der jeg bruker å klippe Junior. Det ser veldig fint og greit ut, og alt har gått bra når Junior har klippet seg. Man skall passe seg litt, jeg har hørt om folk som har fått lus og utslett fra den børsten som de børster bort det avklipte håret i nakken med. Jeg satte meg i stolen og det skal sies at jeg plasserer frisører et sted mellom tannleger og bilhandlere. Akkurat som hos tannlegen kan man bare sitte i stolen og være ganske prisgitt hva som skjer, og akkurat som bilhandleren forsøker de fleste frisører å selge en masse tilleggsutstyr man ikke har bruk for før man går. ‘Du må jo bruke silikonspray!’

Selv om jeg hadde pekt nøye og vist at jeg ville at håret skulle klippes av begynte frisøren med tuppene. Jeg viste og viste og han tuppet og tuppet. Så kom det en jente forbi med sånn frisyre som jeg kunne tenke meg og da fant han endelig fram noen rosa klemmer og satte opp håret i nakken og klipte litt ordentlig. Klokken var bare straks over 9 og de hadde nettopp åpnet, så alle de kvinnelige frisørene var i gang med morgentoalettet sitt. En sto og vasket håret sitt i vasken og en annen sto og fønet det. Jeg kunne også følge med på hvordan en først trimmet øyenbrynene med et barberblad, malte øyenbrynene, krøllet øyevippene med vippetang og begynte med maskaraen. Plutselig forsvant frisøren min og satte seg og pratet med en annen frisør i 5-10 minutter. Han kom tilbake og sa ‘sorry’ og fortsatte å klippe i noen minutter. Da han var omtrent halvferdig med å klippe håret i nakken kort gikk han og begynte å finne fram hårfarge for å blande til en annen frisør. Jeg sa ‘hello?’ og de sa ‘2 minutes’. Jeg har vært mange nok ganger hos frisør til å vite at det ikke tar 2 minutter å blande hårfarge, så jeg dro ut rosa hårspenner, trakk ponchoen over hodet og gikk derifra. Jeg så ut som et fugleskremsel.

Vel hjemme var det ikke mye annet å gjøre enn å finne frem kjøkkensaksa fra IKEA og et lite bakspeil. Jeg har aldri klipt meg selv før og hadde aldri trodd at jeg skulle stå og klippe av meg selv 10 cm hår med en IKEA-saks. Det føles også ganske utrolig å ha gått fra frisøren mitt i klippningen. Man blir jammen kjent med noen nye sider av seg selv når man flytter til Kina.

Da jeg spurte Mannen hvordan det så ut sa han at det var vel knapt noe å skryte av å ha klipt seg selv. Så spurte jeg om det så ut som ‘Herregud, hva har hun vært ute for?!’, og da sa han at det gjorde ikke det heller. Det er vel så mye bedømning jeg kan få klemt ut av ham, han er jo tross alt bare en mann.

Kjøkkensaksa og håret

Her er kjøkkensaksa fra IKEA og håret mitt etter at jeg har klipt meg selv.

Ny frisyre

Nå ser jeg sånn her ut.

Litt radioaktivitet kan vel ikke skade?

Barna tar vel ikke skade av å leke med litt radioaktive greier? Det bare river litt i nesa og så er det svisj vekk. Skiltet var på Terminal 2 på Beijings flyplass.

Litt radioaktivitet kan ikke skade

Litt radioaktivitet har vel aldri skadet noen? Dette skiltet hang ved barnelekeplassen inne på Terminal 2 på Beijings flyplass og vi syntes det så ut som barn som leker med noe som er radioaktivt.

Kan det virkelig være – Crocs?

De ser ut som Crocs, det står Crocs på dem, krokodillen sitter der den skal og til og med etikettene ser ekte ut. Den eneste forskjellen er at prisen på disse ligger litt nærmere produksjonskostnaden enn om man går inn på en ordentlig Crocs-butikk. Skal man være sikker på å få originale Crocs må man gå til Crocs-butikken og betale 260 kr. Eller så kan man gå med Junior på en helt vanlig skobutikk og finne seg et par som til og med har den fantastiske Buzz Lightyear på til 25 kr. Valget er ikke særlig vanskelig. Junior var superfornøyd med Buzz, jeg var superfornøyd med prisen.

Junior er kjempefan av Buzz Lightyear for tiden. Det begynte med at han arvet en gammel figur (den som er på bildet) av nabogutten på 10 år bare et par dager etter at vi kom hit. Junior hadde kroppskontakt med Buzz de første tre døgnene, og nå har vi sett en av Toy Story-filmene og han prater og prater om Buzz Lightyear, Woody og Zurg. Han går også rundt og sier ‘and beyond’, fordi Buzz Lightyear-figuren sier ‘To infinity – and beyond!’ når man trykker på en knapp, akkurat som det står på skoene også.

Buzz Lightyear-Crocs

Buzz Lightyear er i vinden for tiden og er en absolutt favoritt hos Junior som ble superglad da vi fant Crocs (?) for 25 kr med Buzz på.

Ferie i Sanya

Nå har vi prøvd sydenferie på kinesisk. Hotellet, Marriott Sanya på Hainan-øya var helt fantastisk å være med barn på! Det var to store bassengområder der det ene var for de minste med en maksdybde på 75cm der til og med Frøken Uredd kunne stå, hun ble målt til 83cm for noen uker siden. Det bryr henne ikke et øyeblikk om hun får hodet under vannet litt, hun kommer seg på bena og er like fornøyd. Hun kan klatre ned i vannet fra bassengkanten og henge på den etter armene og være veldig fornøyd og fullstendig livsfarlig. Junior kjørte en gang i vannrutsjebanen og fikk vann i ansiktet og så var han ferdig med det.

Privat strand, 4 restauranter, alle med ulike, gratis, barnemenyer og aktiviteter som skattejakt på stranden, fly drake, bake småkaker og få leketattoveringer. Et paradis for barna.

Og så er det en sånn plage å gå ut og spise med en 1.5- og en 3.5-åring! Frøken sitter ikke stille et sekund og om vi prøver å spenne henne fast i en stol hylskriker hun. Klatringen er jo hennes signum, så det er opp og ned av stolene og rundt omkring. Halve bordet må ryddes så hun ikke får tak i noe, og blir hun irritert, f eks for at jeg forsøker å hjelpe henne med å få en bit kylling på gaffelen som hun har plagdes med men ikke vil ha hjelp med, ja da kan mat, bestikk, glass og servietter fly veggimellom på et øyeblikk. Junior er mest bare uinteressert og rastløs. Enten sier han at han må bæsje akkurat når maten har kommet på bordet, eller så oppdager vi at han har tisset på seg når vi skal bestille is så det er bare å gå hjem og bytte klær med hyl og skrik. Takk og lov for barnefilmer på iPoden, det holder i hvert fall den ene passifisert. Den andre halvdelen av ferien fikk Junior ha bleie på middagene for å ha et stressmoment mindre. Vi går inn på restaurantene kl 18 når de åpner og ser til å gå derifra 1840, før det begynner å komme annet folk.

Området i Sanya vi var på, Yalong Bay, var forøvrig det mest avsidesliggende feriestedet jeg har vært. Det var en fin strand med 5-stjerners resorter på rad og det var alt. Ikke et utfluktsmål i mils omkrets. Om 5-10 år er det sikkert Disneyland (om de ikke nøyer seg med HongKong og Shanghai), badeland og zoo rett bak i skogen her, men nå er det: skog. Byen er 35 minutter bort med taxi. Ikke noe man gir seg i kast med med en 1.5- og en 3-åring uten at det er absolutt nødvendig, særlig ikke når taxisjåførene gjerne tar en innersving for å komme forbi bilen foran. Det har jeg bare vært med på i TV-spill før.

Mannen kommenterte at det er bare amerikanske hoteller her som Marriott, Hilton, Sheraton og Crowne Plaza. Crowne Plaza eier dessuten hele det lille, obligatoriske gågateområdet med restauranter, cafeer og butikker. “OK, USA, dere får alle inntektene fra det beste feriestedet vårt i Kina, men da får dere slutte å mase om at valutaen vår er feiljustert.” Man kan jo bare fundere på hvilke avtaler som ligger bak.

En annen ting er jo språkbroblemene. Personalet snakker engelsk men forstår ingen ting. Jeg spurte hva klokken var, ‘nine fifte’. 0915 eller 0950? ‘almost ten?’ ‘Sorry? Don’t understand.’ Når man spør i bassengservicen som deler ut håndklær om de har funnet solkremen vi glemte dagen før eller hun som boker utflukter om det finnes noen aktiviteter for barna er standardsvaret ‘I don’t know’ og ferdig med det.

Dessuten er den kinesiske måten å spise at man bestiller mange retter og de serveres ettersom de er klare. Det systemet passer ikke helt for to caesarsalater og to miniburgere fra barnemenyen til lunch når barna blir sittende et kvarter å vente. Å få kaffe og kake samtidig er en utopi. Etter en stund forsøkte vi å ikke bestille kaffe for å vente med det til kaken faktisk sto på bordet. Da hadde personalet lært seg vanene våre så vi fikk kaffen allikevel servert akkurat som vi ville ha den og ti minutter før kaken.

Mest av alt har det vært veldig koselig og jeg har gjenopplevd mange sydenferiesommerminner fra jeg var liten. Alt fra varme timer med å bygge sandslott under skyggen av en parasoll til dusjing etter stranden og barna som ikke kan forstå hvorfor man skal holde på og smøre huden hele tiden og en lat time med TV på rommet før middag. Jeg fikk ordentlig deja vu på torget ved Crowne Plaza da vi gikk for å drikke kaffe på uteservering med bananasplitt og et coverband som sang på engelsk, et språk de åpenbart ikke kunne. (‘Maria, ju gatta si-a’, Blondie, eller ‘Ery bref ju tek’, Sting) Det kunne vært Costa Brava 1983. Den største forskjellen er at TV-timen nå er Svampbob i stedet for målgangen på dagens etappe i Tour de France og de røde skuldrene som absolutt ingen fikk komme i nærheten av er erstattet med UV-klær å bade i.

Bilder? Kameraet mitt overlevde knapt den der ene turen Junior gjorde i vannrutsjebanen, det ble gjennomvått og måtte stå på tørk og det tok det meste av batteriet som var nyladet.