Vil du ta en av disse 100 som hos deg står?

Jeg fikk akkurat mailen nedenfor fra universitetet. Universitetet er 100 år i april, og det skal feires stort. Om man vil kan man få være en av de 100 parene som får gifte seg på jubileumsdagen. Massebryllup! Dette jubileet tror jeg jammen jeg må få med meg! Det høres kanskje vanskelig ut å finne 100 studenter som vil gifte seg, men det bor 37000 studenter på campus, så det er nok ingen umulighet. Kineserene er glade i store, offentlige seremonier, så jeg tror dette kan appellere til mange. Fortsettelse følger.

Group Wedding Invitation

100 couples are invited to participate in the group wedding during Tsinghua Centennial Celebration time on 30 April, 2011.

  1. Application requirements: Couples who register for marriage between 25 April 2010 and 24 April 2011. (one of the couple must be current Tsinghua Postgraduate Student.)
  2. Application method: Send the reservation form to xxx@yyy. (see the attachment) before 20 February 2011. Every applicant will receive a series of code and password. Login xxx.tsinghua.edu.cn between 23 February 2011 and 25 February 2011 to draw lot and confirm the qualification.
  3. Every couple will receive a souvenir. Please provide your own clothing and hospitality. The wedding organization company will charge each couple 2000RMB for administration fees including place renting, videoing etc.

Vil du kjøpe en iPod Touch for 200kr?

I dag var jeg ute og handlet på perlemarkedet (Hong Qiao), som er en av de største markedene her i Beijing. Det er 5-6 etasjer med småboder som selger alt mulig til den prisen du og selgeren kommer overens om. Alt er fake, men det kan gjerne være fake med god kvalitet. Jeg har f eks kjøpt en veldig fin Peak Performance vinterjakke til Junior for 240kr før jul. Alle selgere, det er ca 1.5 m mellom hver, drar i deg og spør ‘you want to buy, madam?’, og panikken bruker å ta meg ganske fort. Jeg vil helst inn, kjøpe det jeg kom dit for til den prisen jeg hadde bestemt meg for på forhånd og gå igjen.

Den første seksjonen innenfor døren er elektronikk, så her er det PSP, Nintendo, telefoner, iPhones, iPods og iPads i alle former og varianter. Den aller første selgeren spurte om jeg ville ha en iPhone (virkelig ikke, jeg hater iTunes), men jeg skulle kjøpe en presang til min 17-årige nevø, så jeg spurte hva hun skulle ha for en iPod Touch bare for moro. Hun knappet 800 kr på kalkulatoren sin, og ettersom jeg ikke var interessert gikk jeg derifra og så dro hun i armen min og knappet 200. For 200 kunne jeg i alle fall tenke meg å se hva det var, så hun sendte en gutt avgårde for å hente en.

Han kom tilbake etter 5 minutter med en eske det sto 32GB på som så original ut og tok opp en iPod Touch som så helt fin ut med beskyttelsesplast og greier og begynte å slå på strømmen. Jeg fikk den i hånden og den kjentes akkurat som et av mobiltelefonleketøyene jeg kan gå i lekekassen her hjemme og hente. Et dårlig plastchassis med nesten ingenting inni, men som blinker og lager lyd. Da han slo den på var oppløsningen i displayet veldig dårlig, men det var kopier av alle ikonene man kjenner igjen fra iPhone. Da jeg trykket på et ikon begynte den å spille musikk og jeg spurte om det gikk å kople seg opp til iTunes. Nei, det var bare ledning og datamaskin (skulle ønske det også gjaldt ekte iPhones). WLAN? Nei-nei-nei. Spille spill? Nei da må du kjøpe en PSP. Så spurte hun om jeg skulle ha den, og jeg sa at det skulle jeg ikke, og jeg ville gå derifra. Alt som en helt vanlig shoppingrunde på et kinesisk marked.

Det rare begynte derifra med at selgeren ble skikkelig sint, hun lurte på hvorfor jeg ikke ville kjøpe den, og jeg sa at det var et leketøy jeg kunne gi til 3-åringen min og at jeg har en iPod Touch hjemme, så jeg vet hva det er, og det var ikke det de hadde vist meg. Hun sa ‘Nå får du slutte å prate. Du kommer her og vil kjøpe noe som er ordentlig, men en sånn iPod Touch koster 3200kr (knapping på kalkulatoren). Du vil ikke betale og da får du ikke noen iPod Touch heller!’ Da gikk jeg bare og syntes hun var ganske komisk. Men så ikke kall det for en iPod Touch når det bare er plastskrot som blinker, da!

Universitetet hilser meg Godt Nytt År…

Universitetet hilser Godt Nytt År med å sende skjemaet for våren. To dager i uken kommer jeg til å måtte være på universitetet fra 0830-2145. Grattis! Enda syntes Mannen skjemaet så bedre ut enn for høsten, for det blir aldri to dager i strekk som jeg må reise hjemmefra før 0630. Med 1.5 times reisevei enkel retning er det ikke så aktuelt å dra hjem midt på dagen heller.

En god nyhet er at T-banen har åpnet hele veien hit nå, så jeg kan i hvert fall ta meg hjem fra universitetet klokken 22 på kvelden uten å måtte betale 100kr i taxi hver gang. Det største problemet med taxiene er allikevel de utrolig uforskjemte sjåførene. De later som om de ikke vet hvor de skal og kjører omveier, de røyker i bilen på tross av at det er forbudt, og fra universitetet bruker de stort sett å nekte å kjøre hit hvor jeg bor i alle fall. Så T-banen kommer virkelig til å gjøre livet enklere, selv om den også kommer til å ta 1.5 time fra dør til dør.