Nå er sommerferien i boks!

Vi bruker noen bonuspoeng og flyr til Singapore i år, og derifra fant vi billige flybilletter til Bali. Enda en sånn ting jeg ikke hadde tenkt at jeg noengang kom til å gjøre. Vi skal bo på Discovery Kartika Plaza Hotel, og i år skall vi bo i familiesuite med to rom, så barna kan sove på et rom uten at vi behøver smyge omkring i mørket for å ikke vekke dem. Dette gleder vi oss til!

Discovery Kartika Plaza Hotel

Utsikt over hotellet vi skal bo på i sommer. Sånne hotell ser i grunnen likedanne ut overalt, men dette befinner seg i hvert fall på Bali.

Det man ikke vet har man ikke vondt av, eller?

Hygiene er jo noe helt annet her enn hjemme. Det spyttes overalt og småbarna går med rompa bar og tisser over alt. En gang så jeg en baby som tisset på plastsetet på t-banen og mammaen tok litt papir og tørket av setet og slapp det søkk våte tissepapiret bare på gulvet foran setet. På IKEA sitter barna i handlevognene med rompa bar sånn at de små guttetissene stikker ut mellom sprinklene foran på vogna. Hverdag.

I går så jeg noe nytt i denne serien. Jeg var på et 5-stjerners hotell på Kina’s Karl Johans Gate, Chang An Jie, Den lange fredens vei som går forbi den Himmelske Freds plass. Det ligger vegg i vegg med et kjøpesenter der man finner Gucci, Kenzo og Tiffany i original, dette er den aller fineste kanten av byen. Jeg gikk inn der for å spise lunch, men måtte bare gå på do først. Da jeg kom in på toalettet var alle båsene opptatt utenom en der rengjøringshjelpen sto og vasket. I Kina kaster man ikke toalettpapiret i do, det finnes alltid en søppelkasse ved siden av toalettet som man kaster det brukte papiret. Kloakksystemet er ikke dimensjonert for å kaste papir i det. Sånn er det jo mange steder, greit nok. Dama som gjorde rent hadde en lang trepinsett, liknende en stekepinsett eller en pølseklype. Den tok hun opp brukt dopapir fra søppelkassen med, stakk det ned i doskåla så det ble vått og brukte det våte papiret til å tørke av doringen.

Det er ikke så mye å si. Sitt aldri på en toalettstol på et offentlig sted i Kina! Det visste vi i grunnen allerede.

Det er vanskelig å forstå seg på trafikken her

Rett utenfor her vi bor er det et veikryss som er lite trafikkert, det er helt flatt, hastighetene burde ikke være over 50 km/t og det er god sikt i alle retninger. Allikevel hender det stort sett en gang i måneden at det ser ut som på bildet under i det krysset. Denne gangen var det bare en eneste bil der, det er faktisk helt ubegripelig hvordan den på egen hånd har lyktes å ta seg rundt på taket. Jeg har aldri sett noen større personskader der, troligvis takket være det at det ikke er et sted man kan kjøre for fort. Er det rart at jeg avstår fra å kjøre bil selv? Junior syntes dog dette var ganske spennende da vi passerte på vei til svømmeskolen etter barnehagen, og vi fikk et påskudd til en liten leksjon i å se seg for og ikke kjøre for fort.

En bil som ligger på taket

En bil som ligger på taket i krysset utenfor området vi bor i. Slett ikke noe uvanlig syn.

Gratulerer med dagen!

Vi feirer 17. mai her i Beijing også! Dagen kommer til å inneholde lekeland, pizza på restaurant til lunch, is på isbar og så skal vi in på et hotell i byen klokken 16 og gå i tog og leke leker og spise pølse, is og brus med alle andre nordmenn. Ikke helt som hjemme, men det blir nok veldig bra allikevel.

På den digitale fotorammen har vi snurret bildene fra 17. mai på Kolbotn i fjor for at Frøken skal se hvor fin hun var i bunaden og bli overbevist om at man kan ha på seg noe som det ikke er Hello Kitty på på 17. mai. Junior har blitt veldig forfengelig i det siste og vil bare gå i skjorte, så han gleder seg til å kle på seg den fineste skjorta si. Selv har jeg bunaden i Norge, det er ikke så deilig med lin og ull når termometeret nærmer seg 30. Jeg kommer helt sikkert til å savne den allikevel.

Jeg har samlet masse 17. mai-musikk på Spotify, her er den: Camilla’s Spotify Playlist for 17. mai.

I et ubetenksomt øyeblikk ble familien større

Naboen som bor i det aller nærmeste huset skal litt uventet flytte hjem til England. Ettersom England er en øy har de verdens strengeste karanteneregler, så katten, Smedley, skulle først ha flydd 15 timer og så sittet 6 måneder i karantene. Jeg snakket med naboen over gjerdet her om dagen og hun hadde sånn hodepine over hva hun skulle gjøre med den stakkars katten, og plutselig ramler det ut av meg: “vi kan ta den!”. Litt etterpå kom jeg på at jeg kanskje skulle ha konsultert Mannen først, å skaffe husdyr når man bor langt bort og kanskje skal hjem om ikke for lenge er ikke særlig smart.

Det viste seg dog at Mannen er ganske entusiastisk, han hadde en katt som ble 21 år gammel da han vokste opp. Junior prater ikke om annet og vil at katten skal komme med en gang. Vi hadde utenlandske gjester som Junior ikke har truffet før, og det første han sa var “we are going to have a cat”. Han har ønsket seg en krypekatt, en sånn katt som kan krype helt selv, altså en levende katt, siden han var drøyt 2.

Litt senere fikk vi dessverre vite at pappaen til Junior sin aller beste venn, en familie som vi omgås flere ganger i uken, er hyperallergisk mot katt. Han kan aldri komme over terskelen her mer og vi må kle på oss nye og rene klær om vi skal dit. Om Juniors venn  kommer hit og leker må han kle av seg alle klær før han går inn hjemme. Det var veldig dumt, men herrene i huset er veldig bestemte på at Smedley skal flytte hit.

Katten Smedley

Her er katten Smedley. Født i Doha, Qatar, ca 2003, ankommet Beijing 2010. Han er oppkalt etter en figur i Black Adder. Nå er han plutselig vår familiemedlem.