Et problem på dørterskelen

Lørdag morgen da vi gikk ut lå den her kameraten og sov i sykkelvogna som vi transporterer barn i. Siden det har han holdt til rundt huset. Han er ikke stor, jeg gjetter at han er 4-6 måneder gammel. Junior synes det er veldig stas og er ute og leker med den og klapper den så fort han får sjansen, hvilket ikke er helt å anbefale her hvor det finnes rabies. Han var ganske utslitt, så vi har gitt ham mat, men jeg tror nok vi blir nødt til å sende ham til veterinæren for å gjøre kort prosess. Vi kan ikke ta inn en katt til. I forrige uke var det en katt som ble påkjørt rett her utenfor, så disse villkattene går en ublid fremtid i møte med sykdom og elendighet. Huff.

En liten villkatt

En liten hannkatt har flyttet inn i hagen vår. Han sitter og venter på trappen når vi kommer hjem om dagene og sover i sykkelvogna på nettene. Hva skal vi gjøre med ham, stakkar?

Internettsensuren klarert – men storebror ser oss

Det viste seg at VPN-tjenesten jeg bruker ikke er stengt, bare hjemmesiden der jeg betaler for abbonnementet, så takket være litt mikkmakk og et lånt passord fikk jeg betalt og er nå tilbake med (langsom) tilgang til hele verden.

Mens jeg holdt på og plagdes fant jeg en hjemmeside (klikk på ikonet under) der de overvåker the Great Firewall og undersøker hvilke sider som er sperret. Min egen side er ‘suspiciously slow in China’, så vi får se hvor lenge den overlever. Det hadde nesten vært spennende å prøve å bli stengt, men jeg har et ansvar både i forhold til universitetet der jeg studerer og mannens jobb som har tatt hit hele familien, så jeg har ikke lyst til å pådra meg noen oppmerksomhet fra de kinesiske myndighetene. Vi er god venn med en av de amerikanske militærattachéene her, og vi fleiper om at kinesiske myndigheter sikkert har GPS-tracker på ham, så med en gang han kom inn i huset vårt havnet vi på radaren. Storebror ser oss nok.

Kinesisk internettsensur gjør livet mitt surt

Det er jo velkjent at det er streng sensur på hva kinesere får se når de surfer på internett, hvilket var en av grunnene til at Google dro seg ut fra Kina. Den kinesiske internettmuren kalles ‘the great firewall’, og sider som er helt stengt er Facebook, youTube, Twitter, IMDb og mange, mange fler. Mange norske aviser og NRK har vært stengt etter fredsprisen. Derfor må man bruke en VPN-tjeneste for å skape seg en hemmelig tunnel gjennom ‘the great firewall’, så man kan se hva som er på utsiden. (Det summerer min tekniske forståelse av det hele.)

Nå når jeg kom hjem fra ferie hadde min VPN, www.overplay.net blitt stengt ned her i Kina også, så nå vet jeg jammen ikke hva jeg skal gjøre for å kunne komme i kontakt med alle deler av verden utenfor. Grrr! Fant en hjemmeside, www.thegreatfirewall.biz, der man kan se akkurat hvor ille det er. Jeg bruker en skikkelig suspekt tjeneste som er full av reklame og skit for å se verden utenfor nå, www.ninjacloak.com, men å sende passord for å logge inn eller kredittkortsinformasjon for å betale for ting gjennom den er helt uaktuelt.

Enn så lenge er min egen blogg fortsatt tilgjengelig, vi får se hvor lenge det varer. Den amerikanske visepresidenten er visst her for tiden, man kan alltid håpe at det blir bedre når han har reist igjen.

(For de som lurer på hvordan denne posten kommer opp på facebook: det skjer automatisk, langt utenfor Kinas grenser, via en tjeneste som heter Networked Blogs.)

Nå har vi drukket bæsj

Nå har vi drukket bæsj. Eller i alle fall drukket tilberedt bæsj. Her på Bali dyrker man kaffe, og det er et lite dyr som heter luwak og likner en mungo som spiser modne kaffebær men bæsjer ut kaffebønnene igjen. Før i tiden lette man etter bæsjen på skogbunnen, nå foregår dette industrielt med tusenvis av luwak i bur, men i alle fall renser man ut kaffebønnene fra avføringen og brenner dem på vanlig måte. I magen på luwaken starter en fermenteringsprosess som får kaffen til å smake ekstra godt. Det er helt sant! Vi fikk smake, og det var en utrolig sterk og rund smak. Vi fikk en liten kopp nære plantasjen for 50 kr, ellers koster en kilo bønner 4500 kr. Dette har visst vært presentert på Oprah og i NY skal det finnes steder der man kan få kopi luwak for 1000 kr koppen. Når Indonesia har statsbesøk er det bønner av kopi luwak presidenten bruker å gi i presang.

Mistenker at det blir en stund til neste gang vi drikker kopi luwak.

Mer om Kopi Luwak på Wikipedia.

Asian Palm Civet

Han er jo ganske søt. Jobben hans er å spise kaffebær og bæsje ut kaffebønner sånn at kaffen blir ekstra god.

Bali

Vi storkoser oss i surferbyen Kuta på Bali! Så uvirksom som jeg har vært noen av dagene her har jeg ikke vært på 5 år, siden før vi fikk barn. Junior er så flink til å svømme og Frøken koser seg med å vaske bøtta og spadene sine, så jeg har ligget på solseng i skyggen ved siden av og sett på at de har lekt i bassenget. Fantastisk deilig!

Det er høysesong her, men allikevel virker det ikke så ekstremt turistifisert. Det er masse surfebutikker og KFC, Starbucks, McD og liknende etter stranden, men strendene vi har vært på har vært nesten folketomme. Man ser en del turister når man går ut og spiser på kveldene. Ellers finnes det nesten ikke leker å kjøpe til barna her. Det var merkelig, vi er jo vant til middelhavsferiestedene der hver eneste liten butikk etter veien er overlastet med oppblåsbare dyr, baderinger, bøtter, vannkanner o.l. En vannkanne har vi ikke vært i stand til å få tak i, og badering til Frøken måtte vi til et stort kjøpesenter for å få tak i.

Alt går i ekstremt langsomt tempo her. Det er en mañana-kultur vi ikke har sett maken til. Det har tatt minst halvannen time å spise lunch fordi det tar så lang tid å få servering. Da vi skulle på utflukt og ba sjåføren hente oss klokken 8 sa han at vi i det minste måtte vente til 0830, vi måtte ta det med ro.

Ellers er det en fin øy å gjøre litt andre ting enn bare å ligge ved bassenget. Vi har gjort et par utflukter og sett på kunst, batikk og uendelige mengder steinhuggere etter veien. Man kan gjøre vindusshopping fra bilen her. Det eneste vi har kjøpt så langt var et lite maleri av noen fisker og barna har fått hvert sitt treskårne navneskilt til å henge opp hjemme. I går hadde vi en kjempefin tur til safariparken og junior holdt på å le seg i hjel av orangutangene. Vi klappet elefanter og etter nylig å ha sett filmen ‘Rio’, syntes junior også det var stor stas med papegøyer. På det ene showet begynte konferansieren med å si ‘Hello, how are you today?’ og Junior var den som ropte høyest: ‘Good!’. Han forstår nok det meste av hva som foregår, tror vi.

Det er flere skoger på øya med store, ville apekolonier som vi har vært og sett på også. De var litt vel nærgående. En av de prøvde å ta kompasset jeg har hengende på kamerabagen og en støttet seg med hånda på hodet til Junior for å hoppe fra en kant til en annen. Det var skummelt og litt spennende.

Forøvrig har det vært en himmelvid forskjell fra ferien vi hadde i fjor. Da var det ganske slitsomt med barn som sov dårlig på natten og et helsikes liv hver gang vi skulle spise på restaurant. Nå funker det bra ved kortere måltider som lunch og frokost, og barna har hver sin lille mediaspiller som de kan titte på når middagene blir for lange. Frøken har blitt stor nok til å klare å konsentrere seg om filmene, og ser på ‘prinsessen med kjolen som ble lei seg’, dvs Askepott som blir så lei seg når stesøstrene river i stykker den fine kjolen musene hadde sydd til henne.

Ellers er dette Mallorca for de fra Australia, særlig de fra Perth, det er bare 2-3 timer med fly dit. Så den skikkelig vulgære sydenferieturisten finnes her også i form av en fet australier som er full av tatoveringer og går rundt med en ølflaske i hånden til alle døgnets tider, uansett kjønn og alder. Vi har til og med sett slagsmål mellom et par av disse ved bassenget på hotellet fordi noen hadde gått fra en guttunge på 4-5 i barnebassenget og satt seg i baren og drakk sprit i stedet for å følge med på gutten. Farmora fant ham alene og gråtende og faren gikk løs på ‘barnevakten’ som satt i baren. Verden er seg lik på alle kanter.

Barna bader på Bali

Dette er det vi har gjort aller mest av i ferien. Frøken hopper i bassenget mens Junior ligger ved siden av og flyter på rygg.

 
Jeg og frøken titter på kunst på Bali

Jeg og frøken titter på kunst på Bali. Mengder av utrolig detaljerte miniatyrbilder med guder, men vi nøyde oss med et lite maleri av noen fisker.

 

Fra apeskogen på Bali.

Fra apeskogen på Bali. Langt fra alle apene var så fredelige som disse. Vi så en som ble av med solbrillene sine da en ape tok de ut av håret hans.

 
Løve på Bali

Dette bildet er tatt fra stolen mens jeg spiser lunch i restauranten i safariparken. Kanskje unødvendig å tillegge, men det er vindu imellom.

 
Badeland i safariparken

Dette er badelandet i safariparken. Dette hadde vært nok til å underholde barna en hel dag, men vi hadde allerede brukt 5 timer på å titte på dyr, så det ble desverre et kortere besøk en Junior hadde ønsket seg. Legg merke til den store bøtta midt på bildet som akkurat har tømt seg. Den fylles langsomt opp og så plutselig velter den og ut fosser vannet! De hadde likedan i dyreparken i Singapore, men da vi var der regnet det.

Singapore fling

Etter en ekstremt regntung ferie i Norge, skulle vi endelig på sydenferie. Vi ankom Singapore og der regnet det. Heldigvis bare en halv dag. Vi gjorde en utflukt til dyreparken og neste dag til akvarium og delfinpark på Sentosa, Singapores underholdningsøy der det bare finnes temaparker som Universal Studios og fantastisk dyre resorthotell. Det var en enorm kontrast til Beijing, alle var høflige, hver eneste taxisjåfør fungerte like mye som guide, folk kom fram og spurte om hva vi lette etter da vi sto på en t-banestasjon og så forvirrede ut. Ingen spytting, tissing og raping over alt, og Singapore er jo kjent for å være verdens reneste by. Allting også utrolig moderne, fra arkitektur og kjøpesentere, til bompengesystem og det fantastiske restaurantområdet Clark Quay der vi åt gigantiske krabber tilberedt i chilisaus og peppersaus.

Da vi satt i taxien på vei til flyplassen begynte Junior å prate om at dette var en fin by. I dag, tre dager senere, snakket han uppfordret igjen om at den byen der vi var og tittet på apene var så fin, der ville han gjerne bo. Jeg tror hele familien hadde den samme følelsen.

En litt kul detalj: sigaretter var untatt fra tax-free, de gikk ikke an å få kjøpt billigere. Utrolig smart, hvem har godt av å kjøpe sigaretter i alle fall? En av mange ting Europa nok kan se og lære fra Singapore.

Frøken i Clark Quay

Her undersøker Frøken belysningen i restaurant- og barområdet Clark Quay i Singapore. Det ligger ulikformede glasstak på stolper som den Frøken står ved over hele gågatesystemet, og selvsagt er det aircondition selv om man er utendørs!

No durian!

Et litt kuriøst bilde av et klistremerke som fantes i nesten alle taxier: No durian! Durian, også kalt fruktenes dronning, lukter så fantastisk sterkt at om man skulle åpne en i en bil skulle bilen stort sett være ubrukelig etterpå. Det er god kutyme å ikke åpne durian på hotellrom heller.

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Det finnes mange fine måter å si ting på i andre land. Ting jeg har tenkt på i dag er ‘accident waiting to happen’, ‘mer tur än skicklighet’, og ‘lyckan är bättre än förståndet’

Mannen hadde lånt noen bærbare høyttalere for å høre på musikk ved siden av tredemølla. Det fulgte med noen kabler som lå ved siden av, ikke så langt fra en fordelerledning som vi har printeren, en luftrenser og tredemølla koplet på. Mens jeg hjalp Frøken på toalettet i morges hørte jeg et kraftig smell fra det rommet, der jeg visste Junior var og maste på å få løpe på “løpemaskinen”. Jeg kjente igjen lyden som noe som har med elektrisitet å gjøre med en gang, og ventet å finne Junior død på gulvet, men før jeg hadde fått stilt fra meg potta med bæsj som jeg holdt på å tømme hørte jeg at han pratet. Jeg sprang in på rommet, men da hadde han gjemt seg. Det luktet brent, og jeg ba Junior komme frem og vise meg hva som hadde hendt. Han viste meg ledningen på bildet nedenfor og sa at han hadde prøvd den i fordelerboksen. Han klaget på at han var svart på fingrene men sa at han ikke hadde vondt noen steder.

Så var det til å begynne å slå på alle tingene. Printeren død, 500 kr. Luftrenseren død, 65oo kr.  Tredemølla død, ca 20 000 kr. Luftrenseren i rommet ved siden av død, ytterligere 6500 kr. Forsikring? Ikke i Kina. Jeg gikk ned og satte på sikringene igjen, og oppdaget at alle strømuttak i hele etasjen var døde, men lampene lyste. Til slutt kom en av huseieren sine folk og viste meg at det fantes et sikringsskap til som jeg ikke kjente til, og da kom det liv i allting igjen.

Vi slapp unna med blotte forskrekkelsen i dag, heldigvis, men fy søren så nære det er i blant. I dag var det virkelig ‘mer tur än skicklighet’.

En død stereokabel

Her er restene av kabelen Junior satte nedi fordelingsboksen nedenfor. Det er et under at han ikke fikk strøm i seg.