Nytt kryss på listen

Nå står jeg akkurat her og kan krysse av en ting til på listen over ting å gjøre og steder å se, men jeg må straks rømme for en lang, hvit, kvinne er vel så morsom å bli fotografert sammen med som å ta bilde av en av verdens mest kjente silhuetter når man er kinesisk turist.

Pudong i Shanghai

Den klassiske utsikten fra the Bund i Shanghai over elven mot Pudong med TV-tårnet som er selve symbolet for Shanghai.

En annerledes bursdag del 2

Nå ferier jeg bursdag alene på café i Shanghai med sjokolademuffin og kaffe. Shanghai er faktisk veldig ulik Beijing. Den rødgrønne fargeblindheten er ikke så utbredt, så man behøver ikke være riktig like redd for å bli påkjørt når man krysser gaten på grønn mann. Dessuten er det rent og folk viser allmenn høflighet som å ikke gå unødvendig i veien for hverandre. Jeg har ikke sett at folk kvitter seg med kroppsvæsker i hytt og pine heller. Dessuten er Shanghai mye mer kompakt enn Beijing, selv om det bor 25-30 millioner mennesker her. Det går an å ta seg far A til B på rimelig tid, mens i BJ må man bruke minst en time for å komme inn eller ut av byen når det ikke er rushtrafikk. Bygningene er mye mer moderne og hele og rene. Helt klart en by det skulle gå an å bo i.

Jeg har truffet to medisintekniske firmaer bare for å høre hvordan de jobber med det kinesiske markedet. Det har vært veldig morsomt. Salg gjøres bare via kontakter, så man bruker de distributørene som har de beste nettverkene. Da kan også distributører gjøre det som behøves for å få et salg gjennom som de store internasjonale firmaene ikke kan befatte seg med. En kinesisk lege tjener for øvrig rundt 4000 kr i måneden, så det finnes nok ganske stort interesse i legekorpset for å få litt lommepenger her og der. Utrolig spennende, jeg kjenner at jeg klør litt i fingrene etter å komme i gang igjen.

Og så kjenner jeg at jeg savner to småtasser der hjemme så det nesten gjør fysisk vondt. Jeg vet ikke om det er helt sunt eller ikke.

Shanghai skyline

Utsikten fra hotellrommet mitt i 25. etasje i Shanghai.

Annerledes bursdagsfeiring

Jeg var tilfeldigvis innom barnehagen i 10:30-tiden i dag, og da hadde de bursdagsfeiring i Junior sin klasse for en jente, A, som ble 6 år. A er fra Filippinene og datteren til en av lærerene, så på hver skoleforestilling før jul og sommer får hun stå i midten og synge solo, selv om hun synger forskrekkelig dårlig. Greit nok.

I dag hadde altså A bursdag, og da jeg kom forbi satt 15-20 barn mellom 4 og 6 år benket foran storbilde-TVen og tittet på film fra da hun var nyfødt. Fra det jeg kunne se ca 2 måneder for tidlig med bare mage, ribben og hode og massevis av slanger og ledninger. Dette til det vi for noen år siden kalte ‘klinelåter’. Jeg tenkte bare velvel, her gjelder det å være forberedt på å svare på spørsmål. Ca en halv time etter at jeg hadde hentet Junior begynte det: “Mamma, hvorfor holdt A på å dø?” Vi har i kveld holdt på i 4 timer med for tidlig fødte barn, bok om kroppen, tegnet skjematiske tegninger av hvordan matsonder i nesen fungerer, tittet på bilde av da Junior var nyfødt og syk og måtte ha matsonde i nesen, hvorfor mammaer og pappaer blir lei seg når barna deres er syke, om man er uheldig fordi man blir syk når man blir født eller heldig når man blir frisk igjen og så videre.

Noen av spørsmålene, som hvorfor A kom for tidlig ut av magen, kunne jeg ikke svare på, og sa at vi måtte spørre mammaen til A. “Hvem er det?” Junior har selvfølgelig ikke forstått at læreren er mammaen, det er ikke å vente at en 4-åring holder rede på alt.

Jeg må ærlig talt si jeg syntes dette var unødvendig og ubetenksomt. Jeg er glad jeg så nok til å forstå hvor spørsmålene kom fra, men hva med alle andre foreldre som får spørsmål om hvorfor en av klassekameratene holdt på å dø? De får seg minsann noen svært unorske opplevelser disse barna, her er det bare å guide og svare det beste man kan, og å være forberedt på å ta ham imot når marerittene kommer i natt.

Bare småtteri

Et tydelig tegn på at jeg har vært her for lenge viste seg i dag. Jeg leste tilfeldigvis i et magasin at Hong Kong har 7 millioner innbyggere, og den første tanken min var: “Jaså, så Hong Kong er ikke så veldig stort.” Referanserammene begynner å bli litt skjeive etter et og et halvt år med 20 millioner naboer.

 Hong Kong

Hong Kong. En av de litt mindre byene heromkring.

Hekta på kinesisk popmusikk

Det er en popsang jeg ikke får ut av hodet for tiden, jeg synes den er kjempesøt. Jeg er ikke helt alene, sjåføren har den på CD i bilen og jeg har hørt den i stort sett i alle klesbutikker og i korridorene på Hilton, så generelt overalt man går blir man forfulgt av denne sangen i Beijing..

Bandet heter visst ‘Phoenix Legend’ i engelsk oversettelse (鳳凰傳奇), og jeg tror muligens denne sangen heter 荷塘月色. I alle fall heter hun Ling Hua (玲花), og det var etter at jeg spurte sjåføren hva hun het at jeg lyktes å lete rett på sangen på internett. Hun er fra Indre Mongolia, og han, som heter Zeng Yi (曾毅) er fra Hunan. Da har jeg uttømt alt min kunnskap om denne duoen, og hva sangen handler om har jeg ikke peiling på.

Om du ikke fatter noen ting av hva som er sjaremerende med denne sangen er det et tegn på at jeg har vært i Kina for lenge.

En liten (strl 98) fordel ved å bo i Beijing

Det er høysesong for oppvisninger av hva barna har lært i løpet av året, og vi starter fredag med barnehagen. Der er det julespill og junior kan nesten hele ‘Deck the halls’ nå. Det bruker å være en seanse som tar hele formiddagen med innlagt pause. På lørdag skal frøken ha oppvisning med balletten på det lokale kjøpesenteret der det bruker å være underholdning og aktiviteter i den store entreen nesten hver helg. På søndag er det julespill, julegudstjeneste, juletrefest og juleverksted, alt på en gang, på den norske ambassaden, og vår familie skal bidra med en hellig konge og en engel der også.

Jeg husker da jeg var liten og hadde ballettoppvisning at det var et svare styr med draktene. Jeg fikk forklart på baletten hvordan et svart tarantellaskjørt skulle se ut og sys, og forklarte videre til mamma som fikk jobben med symaskinen. Her har hver eneste jentunge allerede et par sommerfuglvinger man kjøper for 15-20 kr, og junior ønsket seg en prinsedrakt mest av alt da han skulle få premie for at han hadde svømt en hel lengde i bassenget første gangen. Da jeg kom for å hente frøken på balletten i går, var hun allerede utstyrt i gul latindanskjole som hun skal ha på seg, og jeg ble bedt om å betale 40 kr for den. Jeg kan si at jeg hvilken dag som helst velger å betale 40 kr for å få en ferdig kjole i handa framfor å sette meg ved symaskinen! “Made in China” er ganske greit i blant.

Paljettkjole for ballettoppvisning

Denne skal frøken ha på seg på ballettoppvisning i helgen. Det er skikkelig simpel kvalitet, men det ser fint ut og er billig, akkurat som alt annet her i Kina. Det passer meg perfekt i sammenhenger som dette. En ordentlig paljettkjole må jo være drømmen for en hver jente på nesten 3 år.

Frøken vandrende ulykke

Frøken brakk armen på trampolinen i oktober, og vi hadde knapt rukket å få av gipsen før det var tid for å besøke legevakta igjen. På lørdag ble hun bitt av en hund i ansiktet. Det var ikke særlig morsomt. Det var hjemme hos venner og vi var 3 voksne innen en meters rekkevidde fra henne og hunden, og alt var bare fred og fordragelighet så ingen vet hvorfor hunden plutselig måtte slites løs fra ansiktet hennes. Hun har hatt utrolig flaks, hun klarte seg med tre sting på kinnbenet, bare 2-3 cm fra øyet. Dessuten har det lukket seg så bra det kunne og vært fritt fra infeksjoner, men hun kommer jo til å få arr av dette. Jeg er ganske lei meg, selv om jeg vet at hun er liten og det gror utrolig bra på små barn, det kunne ha vært værre, jeg kjenner knapt noen uten arr i ansiktet (meg selv inkludert) og det gjør jo stort sett ingen ting osv. For sine egne barn ønsker man jo at alt skal være perfekt hele tiden.

Frøkens problem er at hun er fullstendig uredd. Da vi var på legevakta for å ta stingene i dag var det en liten lekebil til å sitte på og sparke framover. Det første hun prøvde var å kjøre ned rullestolrampa så fort hun kunne med føttene ut. Etter å ha gjort det 3 ganger, kom hun på at hun kunne gjøre det samme baklengs. Det er bare å holde klippekortet til legevakta i beredskap for den dama her, men det hadde jo vært greit å unngå flere ting i ansiktet.

3 sting

Tre sting på kinnbenet til liten frøken.