Å vaksinere barna på kinesisk

Denne uka har jeg brukt til å få barna vaksinert og dermed hatt mitt første møte med det kinesiske helsevesenet. Helsevesenet for oss som har gode forsikringer, vel og merke. Først var vi inne en tur og boket tid, og her spør de ‘Når passer det for deg å komme?’, det er ikke sånn som hjemme at ‘Vi får se om vi kanskje har en tid neste uke, ikke ring oss, vi ringer deg’. Neste gang var det full legeundersøkelse av begge barna for å se om de var fullt friske så de kunne få vaksine. (Junior hadde passert meteren, 100cm!) Da rakk vi å diskutere litt av hvert, bl a syntes legen at det var en selvfølge at Frøken skulle ha vaksine mot vannkopper, og så skulle vi få vaksiner mot japansk encefalitt for den vaksinen de har her er bedre enn den hjemme og til slutt skulle Junior også få en vaksine mot meningokokker. Den kvinnelige legen snakket minst like bra engelsk som meg og kunne gi råd om alt mulig når det gjaldt barn og helse.

Selve vaksinen fikk vi inne på det store sykehuset fordi familieklinikken her ute i forstaden ikke hadde lisens for alle de vaksinene vi skulle ha, så vi dro dit med reseptene. Sykehuset vi hører til heter United Family Hospital, og alt var veldig stort, nytt og fint og vi fikk så klart eget rom. Ingen hybelkaniner (dammråttor) i hjørnene her, det kan man jo gjerne regne med hjemme. Det det finnes nok av i Kina er jo som kjent folk, så da barna skulle ta to sprøyter hver var det tre sykepleiere i blå klær med munnbind på plass. Jeg satt med et barn i fanget og holdt fast rundt armene og så sto det en sykepleier foran og hold fast bena mens det sto en på hver side og telte til tre og så stakk de samtidig i hvert sitt lår. Det var jo utrolig raskt og effektivt, men særlig Junior ble jo ganske nervøs av å ha tre pleiere rundt seg så tett. Han skjønte jo med en gang att dette ikke skulle bli særlig morsomt. Da tror jeg nesten jeg foretrekker en koselig dame på barnehelsestasjonen som småprater og smyger fram med en sprøyte og at det tar litt lengre tid. Et Lynet McQueen-klistremerke senere var dog alt helt i orden igjen.

Legen jeg traff først og jeg diskuterte tuberkulose og BCG-vaksine en del. Vi var overens om at det ikke er noen mening i å gi BCG til barna fordi vaksinene er for gammel for å være effektiv og vi er ikke så veldig eksponerte for tuberkulose her. Legen mente dog at vi skulle være oppmerksome på våre kinesiske ansatte, de kunne være i miljøer med en del tuberkulose, så legen foreslo at vi skulle ta med ayi og gjøre lungerøntgen på henne. Jeg synes det er drøyt å kreve at noen andre skal underlegge seg legeundersøkelser. Hva gjør vi om vi oppdager at hun har forandringer på lungene? Hvilket ansvar får vi til å påse at hun kommer i behandling? Skulle hun kunne fortsette å jobbe her? Hun har jo jobbet hos en svensk familie i nabohuset i mer enn 5 år, jeg tar det som den beste undersøkelsen på at hun er frisk. For oss selv ble vi anbefalt å komme inn hvert annet år og gjøre prikktest på armen. Jeg tar det hele med stor ro enn så lenge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *