I kryssilden

Vi leier huset av et amerikansk firma som heter Home Abroad. De har vært veldig hjelpsomme og fikset ytterdøra som lekker inn når det regner, aircondition som det plutselig kommer en halv liter vann ut av, hengt opp kroker til håndklær og litt av hvert praktisk som må gjøres i huset.

Huset ligger i en så kalt ‘compound’, et inngjerdet nabolag, ofte kjent som ‘gated community’ hjemme, med vakter, adgangskontroll, folk som feier gatene, holder lekeplassen i orden og sånt. De som er ansvarlig for det kalles bare ‘Management’ (noen som har sett Carnivale?).

Denne uken har airconditionen lagt ned, vi hadde 28 grader i soverommet og det har kommet fukt inn i veggene i kjøkkenet som det har begynt å vokse grønne og svarte ting på. Jeg ringte Leon, min mann på Home Abroad, som noe beskjemmet kunne fortelle at Home Abroads arbeidere hadde blitt forbudt av Management å komme inn i nabolaget, de ble ikke sluppet gjennom porten. Det er en konflikt som handler om penger og hvem sine arbeidere som skal gjøre hva, så da har Management bare funnet på at Home Abroad får ikke komme inn til leietakerene sine. Jeg ringte Management og sa at jeg måtte få inn airconditionreperatørene, og 5 minutter senere ringte Leon og sa at Management fortsatt ikke ville slippe dem inn. Da tok jeg sykkelen og trampet som en tulling ned til Management ettersom det var 3 minutter til kinesiskleksjonen min skulle begynne, tok fram de store bokstavene og gestikulerte svært tydelig. I AM VERY ANGRY WITH YOU! You must let my workers in! You and Home Abroad have a problem, it is not MY problem.

Da jeg kom hjem fra kinesiskleksjonen to timer senere var det 23 grader i soverommet.

Senere på dagen hørte jeg på den svenske radioen om at det er så fryktelig mye veps i Stockholm i sommer. ‘Mina barnbarn kan inte leka på balkongen. Det är alldeles fruktansvärt!’ De I-landsproblemen føles ganske langt borte.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *