Annerledes bursdagsfeiring

Jeg var tilfeldigvis innom barnehagen i 10:30-tiden i dag, og da hadde de bursdagsfeiring i Junior sin klasse for en jente, A, som ble 6 år. A er fra Filippinene og datteren til en av lærerene, så på hver skoleforestilling før jul og sommer får hun stå i midten og synge solo, selv om hun synger forskrekkelig dårlig. Greit nok.

I dag hadde altså A bursdag, og da jeg kom forbi satt 15-20 barn mellom 4 og 6 år benket foran storbilde-TVen og tittet på film fra da hun var nyfødt. Fra det jeg kunne se ca 2 måneder for tidlig med bare mage, ribben og hode og massevis av slanger og ledninger. Dette til det vi for noen år siden kalte ‘klinelåter’. Jeg tenkte bare velvel, her gjelder det å være forberedt på å svare på spørsmål. Ca en halv time etter at jeg hadde hentet Junior begynte det: “Mamma, hvorfor holdt A på å dø?” Vi har i kveld holdt på i 4 timer med for tidlig fødte barn, bok om kroppen, tegnet skjematiske tegninger av hvordan matsonder i nesen fungerer, tittet på bilde av da Junior var nyfødt og syk og måtte ha matsonde i nesen, hvorfor mammaer og pappaer blir lei seg når barna deres er syke, om man er uheldig fordi man blir syk når man blir født eller heldig når man blir frisk igjen og så videre.

Noen av spørsmålene, som hvorfor A kom for tidlig ut av magen, kunne jeg ikke svare på, og sa at vi måtte spørre mammaen til A. “Hvem er det?” Junior har selvfølgelig ikke forstått at læreren er mammaen, det er ikke å vente at en 4-åring holder rede på alt.

Jeg må ærlig talt si jeg syntes dette var unødvendig og ubetenksomt. Jeg er glad jeg så nok til å forstå hvor spørsmålene kom fra, men hva med alle andre foreldre som får spørsmål om hvorfor en av klassekameratene holdt på å dø? De får seg minsann noen svært unorske opplevelser disse barna, her er det bare å guide og svare det beste man kan, og å være forberedt på å ta ham imot når marerittene kommer i natt.

Språkforvirrede barn

Språkutviklingen går i en rasende takt her, men den går i alle himmelretninger. Junior lærer både kinesisk og engelsk i barnehagen, og de sier at han er flinkere i kinesisk. Det spiller over litt her hjemme, en morgen kom han til meg med en leke og sa: “Jeg vil at den her skal 去学校” (qu xuexiao, gå til skolen), og en gang ved matbordet sa han: “Frøken vil smake på den too.” Han snakker masse kinesisk med Ayi, og jeg forstår ingen ting av hva de prater om.

Frøken er også veldig forvirret. Hun blir 2 i desember og prater stort sett ikke, men når man gir henne noe svarer hun “谢谢” (xiexie, takk), og hun vinker og sier “bye bye”. Det faller vel på plass etter hvert.

Selv prater jeg langsomt bedre, men med så fullt skjema vi har på skolen blir det desverre lite tid til å forbedre kinesisken.

Statusrapport

Det går veldig fort her for tiden ettersom det er oppstartstid for store og små. Denne uken har vi hatt to store dager, onsdag var det Frøkens aller første dag i barnehagen og torsdag var det Junior sin tur å begynne. Mens jeg var der var det mye klatring på meg og Frøken skrek når hun visste at jeg var der men lærerene ville at hun skulle være med gruppen. I dag, når de var der en halv dag uten at jeg var med, hadde alt gått helt bra. Jeg tror det kommer til å bli bra. Junior hadde malt og han hadde sagt til Mr. Humphrey, læreren, at han ville gå og tisse og han hadde gitt alle ballene til Mr. Humphrey. Det er så mye man får vite av en treåring om hva som foregår i barnehangen. Frøken blånekter å ha på seg smekk, men ellers virker det som om det går bra for henne også.

For meg har det vært slitsomt, det er alle mulige ulike tider på universitetet og det er bare informasjon fra de som håndterer utenlandske studenter, de som holder på med karriæreutvikling, om hvordan mail og internett fungerer osv. I dag var det en ting klokken 0930, fotografering kl 14 og ny leksjon kl 18. For meg som har så lang reisevei nytter det ikke å være med på alt sånt. Jeg har ikke gått på så mye og har fått høre fra mine medstudenter at jeg ikke har gått glipp av noe. Jeg har fått ordentlig timeplan nå, og jeg kommer til å være på universitetet 34 timer i uken. Ingen dager er tidligere enn 08 og ingen senere enn 1655, så det er overkommelig. Det ordentlige studiet begynner om en uke. Kursene mine heter:

  • Managerial Thinking and Communications
  • Leadership Development and Organizational Behavior
  • Data, Models and Decisions
  • Accounting
  • Managerial Economics
  • Etics and Corporate Accountability
  • Elementary Chinese 1
  • Accounting er vel sånn passe sexy men organizational behavior tror jeg blir morsomt. Kinesisk er også gøy.

    I dag gjorde jeg hverdagen litt enklere, jeg fikk ansatt en sjåfør. Vi har kjørt masse med ham i sommer med hans bil, men nå skal han kjøre vår bil. En time med Google translate ved kjøkkenbordet og det var i boks. Det blir utrolig deilig. Det har tatt meg opp til 1:45 å ta meg til universitetet, da sjåføren kjørte meg i dag klarte vi det på 35 minutter.

    Jeg har forresten helt glemt å vise frem bilen vi har fått oss. Det er en Buick GL8 med 7 seter, en skikkelig liten minibuss, så nå har vi plass til alle som vil komme på besøk!

    Bilen vår, en Buick

    Her er bilen med plass til hele familien og mange fler. En Buick GL8. Nå håper vi på masse besøk så vi kan fylle alle setene! Det er den aller vanligste familiebilen i expatsamfunnet her.

    En helt annen barnehage

    I går var jeg og barna på besøk i en barnehage som jeg funderer på at Junior skal begynne i til høsten. Det var en helt annen opplevelse enn jeg er vant til hjemme. Junior fikk være med på musikkleksjoner, ‘ABC, music and me’. Det var en gruppe på ca 10 3-åringer som fikk sitte på en matte på sitt ‘music spot’ mens læreren fortalte hva de skulle gjøre til musikken. Først skulle de være tog og rulle hendene fort og langsomt rundt hverandre ettersom musikken ble fort og langsom og så kom toget inn på stasjonen og det ble stopp og alle skulle lage fløytelyder når toget slapp ut dampen. Deretter fikk de hver sin maracas og skulle holde hverandre på skulderen og gå rundt og være tog til musikken og spille på maracasen. Tilbake til ‘music spot’ på matta og så var det rytmepinner som man kunne spille på på ulike måter, langsomt og fort ettersom musikken endret seg.

    Etter en stund fikk alle utdelt sjal i fine farger som de skulle springe rundt med og ettersom musikken forandret seg skulle de være fly, busser og tog. Høyt opp og lavt ned og tilbake til ‘music spot’. Sånn holdt de på i 45 minutter eller en time, tror det er mer undervisning enn mange barnehager hjemme har på en hel uke. Alle barna utenom Junior var helt med på allting og sang og spilte og sprang og danset og tilbake til ‘music spot’. Jeg var imponert over læreren, han var utrolig flink til å se hva barna holdt på med og gi tilbakemelding på allting. Junior brukte f eks rytmepinnene til å snurre rundt hverandre så de ble helikopter og det hadde de aldri gjort før, så da kunne alle gjøre det.  Junior var ellers mest interessert i en lekekomfyr som sto lengst bak i musikkrommet.

    Etter litt frukt og brødskiver var det litt fri lek, og så tok musikklæreren fram gitaren og alle (utenom Junior som hadde funnet noen klosser) satt på ‘music spot’ og sang med på engelsk og på kinesisk.

    I alle rommene i hele huset er det ulike klasserom. Det er en stor gymsal der de har Kung Fu på torsdager og der alle barna har fellessamling på morgene, og så er det musikkrom, språkrom for kinesisk og engelsk og lekerom pluss noen rom jeg ikke så. Selv om det er mange barn er de delt inn i små grupper som har ulike aktiviteter i de ulike rommene hele formiddagen. I det hele tatt føles det veldig bra.

    Det eneste jeg kunne ønske meg er litt mere utelek, de er visst ute på den lille lekeplassen sin ettermiddagene, men mine barn er jo vant til å springe av seg både sent og tidlig i alt slags vær.  Akkurat nå ligger temperaturene nære 30 grader, så midt på dagen er det i alle fall ikke aktuelt å være ute.