En annerledes bursdag del 2

Nå ferier jeg bursdag alene på café i Shanghai med sjokolademuffin og kaffe. Shanghai er faktisk veldig ulik Beijing. Den rødgrønne fargeblindheten er ikke så utbredt, så man behøver ikke være riktig like redd for å bli påkjørt når man krysser gaten på grønn mann. Dessuten er det rent og folk viser allmenn høflighet som å ikke gå unødvendig i veien for hverandre. Jeg har ikke sett at folk kvitter seg med kroppsvæsker i hytt og pine heller. Dessuten er Shanghai mye mer kompakt enn Beijing, selv om det bor 25-30 millioner mennesker her. Det går an å ta seg far A til B på rimelig tid, mens i BJ må man bruke minst en time for å komme inn eller ut av byen når det ikke er rushtrafikk. Bygningene er mye mer moderne og hele og rene. Helt klart en by det skulle gå an å bo i.

Jeg har truffet to medisintekniske firmaer bare for å høre hvordan de jobber med det kinesiske markedet. Det har vært veldig morsomt. Salg gjøres bare via kontakter, så man bruker de distributørene som har de beste nettverkene. Da kan også distributører gjøre det som behøves for å få et salg gjennom som de store internasjonale firmaene ikke kan befatte seg med. En kinesisk lege tjener for øvrig rundt 4000 kr i måneden, så det finnes nok ganske stort interesse i legekorpset for å få litt lommepenger her og der. Utrolig spennende, jeg kjenner at jeg klør litt i fingrene etter å komme i gang igjen.

Og så kjenner jeg at jeg savner to småtasser der hjemme så det nesten gjør fysisk vondt. Jeg vet ikke om det er helt sunt eller ikke.

Shanghai skyline

Utsikten fra hotellrommet mitt i 25. etasje i Shanghai.

Annerledes bursdagsfeiring

Jeg var tilfeldigvis innom barnehagen i 10:30-tiden i dag, og da hadde de bursdagsfeiring i Junior sin klasse for en jente, A, som ble 6 år. A er fra Filippinene og datteren til en av lærerene, så på hver skoleforestilling før jul og sommer får hun stå i midten og synge solo, selv om hun synger forskrekkelig dårlig. Greit nok.

I dag hadde altså A bursdag, og da jeg kom forbi satt 15-20 barn mellom 4 og 6 år benket foran storbilde-TVen og tittet på film fra da hun var nyfødt. Fra det jeg kunne se ca 2 måneder for tidlig med bare mage, ribben og hode og massevis av slanger og ledninger. Dette til det vi for noen år siden kalte ‘klinelåter’. Jeg tenkte bare velvel, her gjelder det å være forberedt på å svare på spørsmål. Ca en halv time etter at jeg hadde hentet Junior begynte det: “Mamma, hvorfor holdt A på å dø?” Vi har i kveld holdt på i 4 timer med for tidlig fødte barn, bok om kroppen, tegnet skjematiske tegninger av hvordan matsonder i nesen fungerer, tittet på bilde av da Junior var nyfødt og syk og måtte ha matsonde i nesen, hvorfor mammaer og pappaer blir lei seg når barna deres er syke, om man er uheldig fordi man blir syk når man blir født eller heldig når man blir frisk igjen og så videre.

Noen av spørsmålene, som hvorfor A kom for tidlig ut av magen, kunne jeg ikke svare på, og sa at vi måtte spørre mammaen til A. “Hvem er det?” Junior har selvfølgelig ikke forstått at læreren er mammaen, det er ikke å vente at en 4-åring holder rede på alt.

Jeg må ærlig talt si jeg syntes dette var unødvendig og ubetenksomt. Jeg er glad jeg så nok til å forstå hvor spørsmålene kom fra, men hva med alle andre foreldre som får spørsmål om hvorfor en av klassekameratene holdt på å dø? De får seg minsann noen svært unorske opplevelser disse barna, her er det bare å guide og svare det beste man kan, og å være forberedt på å ta ham imot når marerittene kommer i natt.

Gratulerer med dagen, Frøken!

I dag har jeg:

  • Kjøpt akvarium
  • til datteren min
  • som fyller 2 år
  • på kinesisk
  • i utkanten av Beijing.

Hver av de punktene er i seg ganske fantastiske på ulike måter. At jeg skulle forhandle pris på gullfisk på kinesisk hører også med blant de tingene jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Frøken elsker fisker, jeg forstår ikke hva det handler om. Hun bruker å sitte og tegne, og da sier hun ‘fiss, fiss’, og så skal vi komme og tegne fisker til henne. Jeg har forsøkt å tegne hunder og katter, men det duger ikke. Hun er glad i å spise fisk også. Her bruker vi å spise fisken hel, så det er ikke noen tvil om hva som er i stekepanna. I forrige uke satt jeg og renset fisk og ga henne og renset fisk og ga henne og hun spiste opp etter hvert som jeg renset, og før jeg visste ordet av det hadde hun spist opp hele fisken. Jeg forstår meg ikke helt på henne.

Frøken ble veldig glad for akvariet og lo og sa ‘nam nam’. Junior var også entusiastisk og gikk og hentet druer som han hadde tenkt å putte i akvariet for å mate fiskene med.

Frøken har fått fisk

Frøken som elsker fisk fikk et miniakvarium i 2-årspresang og syntes det var veldig spennende!