Språkforvirrede barn

Språkutviklingen går i en rasende takt her, men den går i alle himmelretninger. Junior lærer både kinesisk og engelsk i barnehagen, og de sier at han er flinkere i kinesisk. Det spiller over litt her hjemme, en morgen kom han til meg med en leke og sa: “Jeg vil at den her skal 去学校” (qu xuexiao, gå til skolen), og en gang ved matbordet sa han: “Frøken vil smake på den too.” Han snakker masse kinesisk med Ayi, og jeg forstår ingen ting av hva de prater om.

Frøken er også veldig forvirret. Hun blir 2 i desember og prater stort sett ikke, men når man gir henne noe svarer hun “谢谢” (xiexie, takk), og hun vinker og sier “bye bye”. Det faller vel på plass etter hvert.

Selv prater jeg langsomt bedre, men med så fullt skjema vi har på skolen blir det desverre lite tid til å forbedre kinesisken.

Bye bye!

Frøken er en veldig fysisk liten person som klatrer høyest opp i klatrestativet og opp skliene uten problemer, men hun sier jo stort sett ikke et ord. I dag sto vi ute på gaten og snakket med den nye, engelske naboen, og da hun gikk videre vinket Frøken og sa ‘bye bye’! Jeg ble helt sjokkert. En ting er at Junior går rundt og småfusker på kinesisk, det er jo bare gøy, men at hun som ikke snakker gjør det på engelsk når hun først kommer i gang er mest bare rart. Og jeg får fortsette å lure på hva det skal bli av den dama.