Sitter fast i Hong Kong

Veldig mange utlendinger i Kina må gjøre ‘the Hong Kong visa run’. Ikke alle lykkes med å fornye visum og ta seg tilbake til Kina, og nå er jeg en av dem.

Jeg skulle få nytt visum så jeg kan få permanent oppeholdstilstand nå som jeg har fast jobb. Dette skal ta ca 24 timer fra man leverer inn pass og papirer til man får dem tilbake, så jeg kom med en liten ryggsekk med rene truser. En rask båttur og to stopp på t-banen, så er jeg på visumkontoret i Hong Kong. Der sier damen helt enkelt at det er ikke noen rush service, så jeg kan få det tilbake på tirsdag. I dag er det torsdag!

Hvorfor? Alle kollegaene mine har gjort det samme med samme papirer fra samme firma. “Det har ikke med papirene å gjøre, det er reglene.” Hvilke regler?” Det kommer an på hvilket land man kommer fra.

Så der fikk jeg føle konsekvensen av den norske tildelingen av Nobels fredspris i 2010 til Liu Xiaobo på kroppen. Bare fordi de kan og vil ser kinesiske myndigheter til å plage nordmenn litt ekstra når de får muligheten til det. De norsk-kinesiske relasjonene er ikke bra.

Fortsettelsen er at jeg bare kan få et visum som gir rett til å reise inn til Kina en gang. Det har med helt andre ting å gjøre, nemlig at jeg i løpet av et par uker kan få permanent oppholdstillatelse som gir meg frie inn- og utreiser når jeg vel har kommet tilbake til Kina. Det hadde vært såre vel om det ikke var for det at vi skal reise til Filippinene på søndag om en og en halv uke fra flyplassen her i Hong Kong. Om jeg reiser til Kina på tirsdag og ut igjen neste søndag har jeg mao ikke gyldig visum når vi kommer hjem fra Filippinene igjen. Sluttresultatet er at om jeg skal komme meg på ferien vi gleder oss sånn til er jeg nødt til å bli i Hong Kong frem til det. 10 netter. Det kommer til å bli lenge.

Forøvrig har jeg jo ingen klær og ingen ting. Ikke lader til mobilen, en shorts, en t-skjorte og et par rene truser. Jeg tror Mannen og barna får ta samme båttur og komme med forsyninger på lørdag.

Målløs i Hong Kong

Hong Kong er noe helt annet! Veldig ulikt både Beijing og Shanghai. På vei i taxien fra flyplassen satt jeg og Junior og visste ikke hva vi skulle si til den ubeskrivelige mengden containere i en av verdens største containerhavner. Frøken lå på ryggen i taxien og tittet opp på skyskraperene og sa: ‘huset går veldig langt opp, må ikke ramle’. Jeg tror skyskraperene står mye tettere og er mange fler her enn f eks på Manhattan. Det er 7 milioner mennesker på noen øyer og en liten bit fastland, og det er en liten smal stripe mellom vannet og fjellene det går å bygge hus på, så der bor alle i 40-etasjes hus.

Folk her er veldig annerledes enn i Beijing, her reiser man seg for noen som kommer med småbarn på t-banen og det ser ikke ut til at folk kaster søppel over alt. Det er mange fler vestlendinger her, så det er ingen som driver og skal fotografere frøken med hennes blonde hår hele tiden. Kanskje må man ta mer hensyn når man bor så tett, kanskje har engelskmennene ført med seg litt politeness eller så er kantonesere bare annerledes enn nord-kinesere. Ettersom byen ligger på et så lite område er det lett å ta seg rundt. Til sammenligning er den 6. ringveien rundt Beijing 17 mil lang, så Beijing er veldig utspredd. Med sjøen rett utenfor virker luften bedre her også, så langt.

Selv om det er mer skyskrapere enn man kan forestille seg er det mye på gateplan som har bevart sjarmen og som fortsatt er veldig kinesisk og eksotisk. Trafikken virker ikke heller så ille. Shanghai var i forhold veldig mye mer sterilt og upersonlig, synes jeg. Det skulle absolutt gå an å bo her. Beijing har dog også sin maurtuesjarm med alle mennesker som virker til synes fullstendig ukoordinerte. De sier at Shanghai er Kinas hjerne men Beijing er Kinas hjerte. Hong Kong (i den grad det kan regnes til Kina) må vel være Kinas lommebok.

Utsikt fra hotellrommet i Hong Kong

Utsikt fra hotellrommet i Hong Kong. Rett nedenfor var det politistasjon med biler som kjørte inn og ut, ganske spennende for visse i reiseselskapet.

Bare småtteri

Et tydelig tegn på at jeg har vært her for lenge viste seg i dag. Jeg leste tilfeldigvis i et magasin at Hong Kong har 7 millioner innbyggere, og den første tanken min var: “Jaså, så Hong Kong er ikke så veldig stort.” Referanserammene begynner å bli litt skjeive etter et og et halvt år med 20 millioner naboer.

 Hong Kong

Hong Kong. En av de litt mindre byene heromkring.