Frøken vandrende ulykke

Frøken brakk armen på trampolinen i oktober, og vi hadde knapt rukket å få av gipsen før det var tid for å besøke legevakta igjen. På lørdag ble hun bitt av en hund i ansiktet. Det var ikke særlig morsomt. Det var hjemme hos venner og vi var 3 voksne innen en meters rekkevidde fra henne og hunden, og alt var bare fred og fordragelighet så ingen vet hvorfor hunden plutselig måtte slites løs fra ansiktet hennes. Hun har hatt utrolig flaks, hun klarte seg med tre sting på kinnbenet, bare 2-3 cm fra øyet. Dessuten har det lukket seg så bra det kunne og vært fritt fra infeksjoner, men hun kommer jo til å få arr av dette. Jeg er ganske lei meg, selv om jeg vet at hun er liten og det gror utrolig bra på små barn, det kunne ha vært værre, jeg kjenner knapt noen uten arr i ansiktet (meg selv inkludert) og det gjør jo stort sett ingen ting osv. For sine egne barn ønsker man jo at alt skal være perfekt hele tiden.

Frøkens problem er at hun er fullstendig uredd. Da vi var på legevakta for å ta stingene i dag var det en liten lekebil til å sitte på og sparke framover. Det første hun prøvde var å kjøre ned rullestolrampa så fort hun kunne med føttene ut. Etter å ha gjort det 3 ganger, kom hun på at hun kunne gjøre det samme baklengs. Det er bare å holde klippekortet til legevakta i beredskap for den dama her, men det hadde jo vært greit å unngå flere ting i ansiktet.

3 sting

Tre sting på kinnbenet til liten frøken.