Nå begynner det å bli kinkig

For en drøy måned siden tok jeg opp kinesiskstudiene igjen. Jeg syntes det ble for kjedelig å bare sitte hjemme og skrive masteroppgave, så nå leser jeg kinesisk tre dager i uken igjen. Planen er å avlegge en offisiell prøve på hvilket kinesisknivå man er på i juni. Prøven heter HSK og jeg sikter mot nivå 3 som er et middels nivå av totalt 6. Da må man kunne lese 600 tegn, og jeg kan vel ca 350 nå. I dag fikk jeg en ny bok etter å ha blitt ferdig med den forrige, og nå begynner det å bli kinkig. Nedenfor er bildet av den dobbelsiden jeg har jobbet med i dag.

Jeg er litt hekta på å pugge tegn med å bruke så kalte ‘flashcards’, små kort, på internett. Jeg bruker to forskjellige sider som har litt ulike fordeler og ulemper. Skal man lære 5000 tegn må man jo begynne med ett så her er det bare å sette i gang! Prøv selv:
YellowBridge
Popup Chinese

Oppslag i kinesiskboken min

Dette oppslaget gikk vi gjennom i dag. Det handler om hvordan man bruker adverb som ‘akkurat’, ‘også’, ‘igjen’, ‘alt’ og ‘ikke’ som det finnes mange varianter av på kinesisk. Jeg kan stort sett lese eksempelsetningene, men forklaringene om presenser og hjelpeverb er det værre med. De bitene hadde det vært greit å ha på et språk jeg i det minste kunne lese.

Snart 5 og leser kinesisk

Junior, som blir 5 om et par uker satt i baksetet i bilen i går og sa plutselig ‘der var det renkou’! Jeg forsto med en gang at han hadde sett et skilt av typen nedenfor, som finnes nesten over alt. Ren (人) som betyr menneske og kou (口) som betyr munn, eller gjennomgang/port, er blant de aller første tegnene man lærer seg. Nå er det ikke ren som er på det skiltet, men ru (入) som betyr inngang, men de to tegnene er så like at det er ikke rart han ikke vet om forskjellen enda. Jeg var ganske overrasket uansett.

Et kinesisk skilt som viser hvor inngangen er.

Junior så et skilt av denne typen og sa, der er det 'renkou'. Han forvekslet tegnene 人og 入, men jeg synes enda det er sterkt gjort å gå rundt å lese kinesiske skilter før man er 5.

Et års intensivt språkkurs for barna

Plutselig hadde vi vært her i et år. Året har mest vært preget av sinnsykt mye jobbing, det har vært slitsomt. Særlig høsten var ille, da var det ikke en helg jeg ikke jobbet minst 10 timer. Nå er heldigvis det første skoleåret nesten over, bare et siste prosjekt igjen, og neste år skal visst ikke være like ille. Da får vi kanskje tid og mulighet til å reise til noen av de stedene vi har lyst til, som Guilin, Shanghai, Hong Kong, Suzhou, Urumqi, Chengdu…

Det mest interessante har uansett vært barna og språket. I februar/mars løsnet det ordentlig for junior, og nå snakker han både engelsk og kinesisk med folk han ikke kjenner også. Vi var i en butikk der han så et karnevalskostyme han ville ha men som jeg sa at det ikke ble noe av. Han gikk frem til innehaveren og spurte “nà ge lánsè de yīfu hěn duō de qián ma?” (那个蓝色的衣服很多的钱吗). Koster de der blå klærne veldig mange penger, eller? Jeg syntes det var en ganske imponerende setning. Etter å ha fått svar, kom han springende til meg: “Mamma, de kostet ikke mange penger!” Ellers begynner jeg å få problemer med å henge med når han snakker med husholdersken, og han må oversette for meg. Han ligger langt foran meg når det kommer til kinesisken.

En annen litt morsom ting forrige uke var da vi begynte å snakke om at vi skulle dra og besøke en liten amerikansk venn, og vi skulle finne fram sko og gjøre oss i orden. Da begynte han å snakke engelsk til meg, sikkert fordi han tenkte så mye på den amerikanske gutten vi skulle til.

Frøken, derimot, er mest bare forvirret. Jeg tror allikevel det er kinesisk hun er stødigst på, og jeg hører ofte at barna snakker kinesisk med hverandre når de leker. Hun kaller ham konsekvent for gēge (哥哥), storebror, og det har vært tilfeller når jeg har måttet be gēge oversette hva hun sier på kinesisk. En gang han falt og slo seg i hendene sto hun ved siden av og sa ‘xǐshǒu’ (洗手), og jeg forsto ingen ting. Jeg spurte ham hva hun sa, og han svarte ‘Hon säger wash your hands’. Norsk/svensken hennes er ganske dårlig. Hun sier nå 3 ord sammen, men uttalen er ikke bra. Jeg ble derfor ganske overrasket da hun lekte med en hund ute og med helt perfekt Beijing-dialekt sa ‘zhè shì wǒ de gǒu!’ (这是我的狗), dette er min hund! Jeg har ikke hørt henne snakke så mye engelsk, annet enn at da hun var litt mindre kalte hun alt mulig for ‘this’. Det ordner seg vel for henne etter hvert også.

Det er jo helt klart at barna har en fordel i fremtiden, men jeg lurer på hvor mye kinesisk de kommer til å huske. At i hvert fall junior har lært engelsk for livet, er det dog ingen tvil om.

En milepel på kinesisk

I dag nådde jeg en ny milepel når det gjelder kinesisk språk. Jeg fikk en inkommende telefonsamtale på kinesisk og klarte å gjøre meg forstått! En ting er å ringe til husholdersken og sjåføren når jeg har planlagt hva jeg skal si og prater med dem som er vant til den dårlige kinesisken min. I dag var det IKEA som ringte for å avtale en tid å levere møbler i morgen (vi har kjøpt en madrass til gjesterommet), og jeg klarte å si at de bare kunne komme kl 1030 som de foreslo, og at de kunne ringe husholdersken på følgende nummer, så kunne hun forklare veien.

Jeg burde kanskje vente med å rope hurra til jeg ser om madrassen kommer fram i morgen.

Forøvrig var sykkelen min stjålet på universitetet igjen i dag, så det var ytterligere 150 kr ut av vinduet. Tilfeldigvis passet nøkkelen min i låsen på en annen sykkel som sto der som lignet litt, så jeg lånte den en stund i stedet.

Språkforvirrede barn

Språkutviklingen går i en rasende takt her, men den går i alle himmelretninger. Junior lærer både kinesisk og engelsk i barnehagen, og de sier at han er flinkere i kinesisk. Det spiller over litt her hjemme, en morgen kom han til meg med en leke og sa: “Jeg vil at den her skal 去学校” (qu xuexiao, gå til skolen), og en gang ved matbordet sa han: “Frøken vil smake på den too.” Han snakker masse kinesisk med Ayi, og jeg forstår ingen ting av hva de prater om.

Frøken er også veldig forvirret. Hun blir 2 i desember og prater stort sett ikke, men når man gir henne noe svarer hun “谢谢” (xiexie, takk), og hun vinker og sier “bye bye”. Det faller vel på plass etter hvert.

Selv prater jeg langsomt bedre, men med så fullt skjema vi har på skolen blir det desverre lite tid til å forbedre kinesisken.

Høydepunkter og lavvanssmerker når jeg snakker kinesisk

Nå er sommeren nesten slutt, jeg begynner på universitetet onsdag 25/8 og barna begynner i barnehagen 1/7. Jeg har hatt 17 privatleksjoner i kinesisk i løpet av sommeren og har bare en igjen. Jeg har med andre ord studert kinesisk i 34 timer. Det er nok til at jeg har glemt at jeg ikke kan snakke kinesisk, så jeg er stadig ute på gatene og befinner meg i diskusjoner der jeg ikke forstår noen ting. Vi har fått bil og jeg spurte en sjåfør vi har brukt om han kan tenke seg å jobbe for oss med å kjøre vår bil og ikke sin egen. Jeg forsto alt jeg sa! Jeg tror han forsto litt også og at jeg mer eller mindre har ansatt en sjåfør. Naboen har vært på ferie i to måneder og i går så jeg at sjåføren deres sto og vasket bilen. Da gikk jeg bort og spurte om naboen kommer, det er jo ikke noe problem, men jeg fikk et svar jeg ikke forsto noen ting av. Det var noe om 7, så vi får se om de kommer om en uke.

Det som i alle fall funker greit nå er å fortelle husholdersken hva planen for dagen er, at jeg går ut med barna, når vi kommer tilbake, om vi skal spise lunch og middag hjemme og sånt. Med henne har jeg til og med hatt et par telefonsamtaler på kinesisk når jeg har vært ute og sagt i fra at jeg ikke kommer hjem før hun slutter å jobbe så hun skal  bare gå hjem og ikke vente på oss. Her om dagen var jeg på kinesiskleksjon og ringte for å be henne ta med 10 yuan når hun kom for å møte meg senere sammen med barna, og det hadde hun med seg da hun kom. Hun har dog bodd med en svensk familie i 6 år allerede, så hun er ganske dreven på svensk-kinesisk.

Det absolutte lavvannsmerket nådde jeg da jeg og barna var i den kinesiske landsbyen vi var ved siden av og jeg bestemte meg for å lete etter en “vinkekatt”, en liten figur som bruker å stå på diskene i butikkene og vinker og bringer lykke og rikdom til butikksinnehaveren. Den er også kjent som ‘chinese lucky cat’. Jeg har lovet Junior en sånn lenge. Jeg gikk fram til en butikk, dvs et hus med en masse kaos i der døra står åpen og man kan komme og kjøpe av kaoset, og sa på kinesisk ‘jeg vil ha katt’ (‘wo yao mao’), og så vinket og viftet jeg med armen akkurat sånn som vinkekattene gjør og håpet på det beste. Jeg gjentok et par ganger og så ga jenta inntrykk av at hun forsto hva jeg mente og sprang inn i butikken og begynte å lete. Litt etter kom hun ut med en shuttlecock, altså en sånn fjærball som man spiller badminton med. Utifra tegnspråket mitt var det jo ganske logisk.

Da jeg fortalte dette til kinesisklæreren min holdt hun på å le buksene av seg. Så fortalte hun hva en shuttlecock heter på kinesisk, og ordet inneholdt mao eller mai eller noe sånt, så det forklarte jo også litt. Og jeg har enda ikke fått tak i en vinkekatt.

Vinkekatt

Jeg og Junior kaller dette en 'vinkekatt'. Vi har ikke lyktes å få kjøpt en enda selv om vi hadde planlagt det allerede før vi dro fra Sverige.

Bye bye!

Frøken er en veldig fysisk liten person som klatrer høyest opp i klatrestativet og opp skliene uten problemer, men hun sier jo stort sett ikke et ord. I dag sto vi ute på gaten og snakket med den nye, engelske naboen, og da hun gikk videre vinket Frøken og sa ‘bye bye’! Jeg ble helt sjokkert. En ting er at Junior går rundt og småfusker på kinesisk, det er jo bare gøy, men at hun som ikke snakker gjør det på engelsk når hun først kommer i gang er mest bare rart. Og jeg får fortsette å lure på hva det skal bli av den dama.

Den første leksen i kinesisk

Nå har jeg hatt min første leksjon i kinesisk, og den besto for det meste av å trene på forskjellen på ‘ba’, ‘ba’, ‘ba’ og ‘ba’, for det kan sies på fire måter på kinesisk, med flat tone, en som går opp, en som går ned og en som går ned og opp. Ba ba ba ba. Ma ma ma ma. Til slutt fikk jeg til og med trene på å si ‘ma ma’, som betyr mamma, med to ulike toner på de to stavelsene. Læreren min ville at vi skulle trene på tegn også, og jeg har fått begynne med en hjemmelekse der jeg har tegnet streker både bortover og nedover.

Det er bare å si til seg selv at alle har vært nybegynnere en gang. Dette kommer  til å ta tid.

Den første leksen i kinesisk

Her har jeg sittet og trent på ba ba ba ba og å skrive streker både bortover og nedover.

Beijing er litt større enn Stockholm

Denne uken har jeg gjort to utflukter uten barna, den første da vi skulle kjøpe myggnetting till hele familien på Auchan, en fransk kjede i stil med Carrefour, og den andre for å kjøpe noen andre stoler til kjøkkenet en de vi har fått med hvitt trekk på på IKEA.

Å ta seg dit er ikke noe problem, det er store butikker på veien innover mot Beijing, men å ta seg hjem er derimot en helt annen sak. Jeg har med meg adressen skrevet på kinesisk, men det er aldri noen som vet hvor det er. Om jeg prøver å si ‘Ho Sha Yu’ som det virker som et område i nærheten heter er det ingen som forstår, men så leser de lappen og sier ‘Ho SHA Yu’. Jeg kan ikke høre forskjell på det de sier og det jeg sier, men de forstår ikke i det hele tatt hva jeg mener.

Så er det problemet med att  det finnes et utall veier ut av Beijing. De to største som går i vår retning heter Airport Express og Jing Mi Lu. På begge de to kjenner jeg meg noenlunde igjen. Den dagen jeg skulle kjøre fra Auchan tok han derimot en bakvei og kjørte på smågater. Det var ganske øde, bare kinesiske butikker og røde bannere med kinesiske tegn som hang over gaten. Jeg begynte å følge med på hvilke bygninger jeg så rundt meg i tilfelle jeg måtte redde meg ut av situasjonen på egen hånd så jeg kunne beskrive hvor jeg var. Etter hvert ringte jeg Mannen for å høre om han hadde kjørt i noen områder som liknet der jeg var, men han kjente det ikke igjen. Plutselig var vi dog på Jing Mi Lu rett nedenfor der vi tar av for å komme hjem. Jeg tror han kunne den aller raskeste veien vi noen gang har kjørt for å komme hjem.

I går på IKEA var det derimot en helt annen sak. Det er enda litt lengre inn mot Beijing og det var ingen taxisjåfører som ville ta meg med fordi de visste ikke hvor det var. Til slutt var det en som tilbød seg og han begynte å kjøre utover Airport Express. Der var det sånn kø at han bestemte seg for å kjøre av og kjørte en runde før vi kom på Jing Mi Lu. Den så ut som den bruker, med et tog som følger hele veien på venstre side, så jeg ante fred og ingen fare helt til jeg begynte å legge merke til hvor langt klokken og taksameteret hadde gått. Da ble det å ringe til noen på Mannens jobb som kunne snakke kinesisk med sjåføren som ikke hadde noen aning om hvor han var. Etter instruksjoner på telefonen gjorde han en U-sving, det viste seg at vi hadde kommet alt for langt ut fra byen. En tur som skulle tatt en halvtime tok mer enn en time og jeg måtte betale omtrent tre ganger så mye som jeg bruker.

Det er vel det man får betale for erfaringer, for eksempel den at vi nå bor i en litt større by en det vi er vant til. Heretter skal jeg se til å skrive ut kart som går helt ut hit vi bor og ikke ta meg noe sted uten dem!