På jobben

På jobben i dag fikk jeg i oppgave å begynne å planlegge en reklamefilm. Jeg kan mye om produktene, ingenting om å lage reklamefilm, men det løser seg vel. Det finnes en avdeling som fikser resten bare min gruppe kommer med forslag og ideer. I alle fall fant jeg denne som viser alle produktene våre, og et par minutter inn i filmen kan man se huset vi holder til i. Der bruker jeg å stå på verandaen i 30 etasje og titte ut når jeg skal snakke i mobiltelefonen.

Filmen er ganske søt, men gudene må vite hva de tenkte da de valgte den sangteksten.

Utsikt fra kontoret

Og her er et bilde tatt i motsatt retning. Fra verandaen på 30. etasje ser man over de fleste av husene i nabolaget.

Oppgaven min om kinesisk medisinteknikk

Det jeg faktisk har brukt tiden på her i Beijing det siste halve året er å skrive hovedoppgave om kinesiske medisinteknikkprodusenter. Jeg tror at de aller beste av de som har forstått de vestlige kvalitetskravene og som har egne varemerker og egen produktutvikling har en god sjanse til å ta seg inn på de vestlige markedene. Den største utfordringen deres er at folk i vesten generelt anser alt som er produsert i Kina som dårlig, derfor er de nødt til å hevde seg gjennom å hele tiden produsere med høy kvalitet. De kinesiske produktene har enklere funksjonalitet og er billigere enn de vestlige, og problemene i de vestlige økonomiene åpner muligheter for de kinesiske produsentene til å komme inn på de vestlige markedene.

Hele oppgaven og mer om den finnes her: Chinese Medical Device Manufacturers.

The Mindray building in Shenzhen

Mindray er en av Kinas største produsenter av medisinteknisk utstyr. Dette bildet av hovedkontoret deres i Shenzhen tok jeg fra taxien på vei dit.

 

En annerledes bursdag del 2

Nå ferier jeg bursdag alene på café i Shanghai med sjokolademuffin og kaffe. Shanghai er faktisk veldig ulik Beijing. Den rødgrønne fargeblindheten er ikke så utbredt, så man behøver ikke være riktig like redd for å bli påkjørt når man krysser gaten på grønn mann. Dessuten er det rent og folk viser allmenn høflighet som å ikke gå unødvendig i veien for hverandre. Jeg har ikke sett at folk kvitter seg med kroppsvæsker i hytt og pine heller. Dessuten er Shanghai mye mer kompakt enn Beijing, selv om det bor 25-30 millioner mennesker her. Det går an å ta seg far A til B på rimelig tid, mens i BJ må man bruke minst en time for å komme inn eller ut av byen når det ikke er rushtrafikk. Bygningene er mye mer moderne og hele og rene. Helt klart en by det skulle gå an å bo i.

Jeg har truffet to medisintekniske firmaer bare for å høre hvordan de jobber med det kinesiske markedet. Det har vært veldig morsomt. Salg gjøres bare via kontakter, så man bruker de distributørene som har de beste nettverkene. Da kan også distributører gjøre det som behøves for å få et salg gjennom som de store internasjonale firmaene ikke kan befatte seg med. En kinesisk lege tjener for øvrig rundt 4000 kr i måneden, så det finnes nok ganske stort interesse i legekorpset for å få litt lommepenger her og der. Utrolig spennende, jeg kjenner at jeg klør litt i fingrene etter å komme i gang igjen.

Og så kjenner jeg at jeg savner to småtasser der hjemme så det nesten gjør fysisk vondt. Jeg vet ikke om det er helt sunt eller ikke.

Shanghai skyline

Utsikten fra hotellrommet mitt i 25. etasje i Shanghai.

Overlevd 8 uker med kurs

Nå har jeg overlevd 8 superintensive uker med kurs, og hadde den aller siste gruppeinnleveringen på Tsinghua University denne uken. Veldig deilig og litt vemodig. Vi skrev ca 35 sider og omtrent like mange slides med finansiell analyse og vurdering av Nike, Inc. Mellom tirsdag og torsdag sov jeg 8 timer. Natt til torsdag sa vi i gruppen god natt til hverandre på skype kl 0130 og god morgen igjen kl 06. Nå er det slutt på det, bare to eksamener igjen. Litt nervøs, hva skal jeg finne på etter dette? Det aller værste jeg kan tenke meg er i alle fall å bli expathjemmefrue (som i den norske filmen ‘Limbo’ som jeg så på Singapore Airlines fra Beijing til Singapore i sommer, av alle ting). Jeg har 3 prosjekter jeg skal dra i gang, og det ene er å studere kinesiske firmaer i medisinteknikkbransjen som vil etablere seg i vest og hva de behøver hjelp med (som jeg kan ta betalt for). De andre prosjektene er fortsatt litt hemmelige.

Fra det ene til det andre: før to eksamener i neste uke, skal vi på kulturevenement her i Beijing i morgen.  Hele familien skal på Disney on Ice! Alle kommer til å få sjokk på ulike måter, jeg lurer på om Mannen kommer til å holde ut en hel forestilling. Amerikanere er uansett fantastisk dyktige på å skape underholdning, så jeg tror det blir bra. Vi gleder oss til å se prinsesser som går på skøyter, og kanskje kommer til og med Buzz Lighyear!

Disney on Ice i Kina

Sånn ser plakaten ut for Disney on Ice her i Beijing. Jeg og ungene gleder oss i hvert fall, litt usikker på Mannen.