Bali

Vi storkoser oss i surferbyen Kuta på Bali! Så uvirksom som jeg har vært noen av dagene her har jeg ikke vært på 5 år, siden før vi fikk barn. Junior er så flink til å svømme og Frøken koser seg med å vaske bøtta og spadene sine, så jeg har ligget på solseng i skyggen ved siden av og sett på at de har lekt i bassenget. Fantastisk deilig!

Det er høysesong her, men allikevel virker det ikke så ekstremt turistifisert. Det er masse surfebutikker og KFC, Starbucks, McD og liknende etter stranden, men strendene vi har vært på har vært nesten folketomme. Man ser en del turister når man går ut og spiser på kveldene. Ellers finnes det nesten ikke leker å kjøpe til barna her. Det var merkelig, vi er jo vant til middelhavsferiestedene der hver eneste liten butikk etter veien er overlastet med oppblåsbare dyr, baderinger, bøtter, vannkanner o.l. En vannkanne har vi ikke vært i stand til å få tak i, og badering til Frøken måtte vi til et stort kjøpesenter for å få tak i.

Alt går i ekstremt langsomt tempo her. Det er en mañana-kultur vi ikke har sett maken til. Det har tatt minst halvannen time å spise lunch fordi det tar så lang tid å få servering. Da vi skulle på utflukt og ba sjåføren hente oss klokken 8 sa han at vi i det minste måtte vente til 0830, vi måtte ta det med ro.

Ellers er det en fin øy å gjøre litt andre ting enn bare å ligge ved bassenget. Vi har gjort et par utflukter og sett på kunst, batikk og uendelige mengder steinhuggere etter veien. Man kan gjøre vindusshopping fra bilen her. Det eneste vi har kjøpt så langt var et lite maleri av noen fisker og barna har fått hvert sitt treskårne navneskilt til å henge opp hjemme. I går hadde vi en kjempefin tur til safariparken og junior holdt på å le seg i hjel av orangutangene. Vi klappet elefanter og etter nylig å ha sett filmen ‘Rio’, syntes junior også det var stor stas med papegøyer. På det ene showet begynte konferansieren med å si ‘Hello, how are you today?’ og Junior var den som ropte høyest: ‘Good!’. Han forstår nok det meste av hva som foregår, tror vi.

Det er flere skoger på øya med store, ville apekolonier som vi har vært og sett på også. De var litt vel nærgående. En av de prøvde å ta kompasset jeg har hengende på kamerabagen og en støttet seg med hånda på hodet til Junior for å hoppe fra en kant til en annen. Det var skummelt og litt spennende.

Forøvrig har det vært en himmelvid forskjell fra ferien vi hadde i fjor. Da var det ganske slitsomt med barn som sov dårlig på natten og et helsikes liv hver gang vi skulle spise på restaurant. Nå funker det bra ved kortere måltider som lunch og frokost, og barna har hver sin lille mediaspiller som de kan titte på når middagene blir for lange. Frøken har blitt stor nok til å klare å konsentrere seg om filmene, og ser på ‘prinsessen med kjolen som ble lei seg’, dvs Askepott som blir så lei seg når stesøstrene river i stykker den fine kjolen musene hadde sydd til henne.

Ellers er dette Mallorca for de fra Australia, særlig de fra Perth, det er bare 2-3 timer med fly dit. Så den skikkelig vulgære sydenferieturisten finnes her også i form av en fet australier som er full av tatoveringer og går rundt med en ølflaske i hånden til alle døgnets tider, uansett kjønn og alder. Vi har til og med sett slagsmål mellom et par av disse ved bassenget på hotellet fordi noen hadde gått fra en guttunge på 4-5 i barnebassenget og satt seg i baren og drakk sprit i stedet for å følge med på gutten. Farmora fant ham alene og gråtende og faren gikk løs på ‘barnevakten’ som satt i baren. Verden er seg lik på alle kanter.

Barna bader på Bali

Dette er det vi har gjort aller mest av i ferien. Frøken hopper i bassenget mens Junior ligger ved siden av og flyter på rygg.

 
Jeg og frøken titter på kunst på Bali

Jeg og frøken titter på kunst på Bali. Mengder av utrolig detaljerte miniatyrbilder med guder, men vi nøyde oss med et lite maleri av noen fisker.

 

Fra apeskogen på Bali.

Fra apeskogen på Bali. Langt fra alle apene var så fredelige som disse. Vi så en som ble av med solbrillene sine da en ape tok de ut av håret hans.

 
Løve på Bali

Dette bildet er tatt fra stolen mens jeg spiser lunch i restauranten i safariparken. Kanskje unødvendig å tillegge, men det er vindu imellom.

 
Badeland i safariparken

Dette er badelandet i safariparken. Dette hadde vært nok til å underholde barna en hel dag, men vi hadde allerede brukt 5 timer på å titte på dyr, så det ble desverre et kortere besøk en Junior hadde ønsket seg. Legg merke til den store bøtta midt på bildet som akkurat har tømt seg. Den fylles langsomt opp og så plutselig velter den og ut fosser vannet! De hadde likedan i dyreparken i Singapore, men da vi var der regnet det.

Singapore fling

Etter en ekstremt regntung ferie i Norge, skulle vi endelig på sydenferie. Vi ankom Singapore og der regnet det. Heldigvis bare en halv dag. Vi gjorde en utflukt til dyreparken og neste dag til akvarium og delfinpark på Sentosa, Singapores underholdningsøy der det bare finnes temaparker som Universal Studios og fantastisk dyre resorthotell. Det var en enorm kontrast til Beijing, alle var høflige, hver eneste taxisjåfør fungerte like mye som guide, folk kom fram og spurte om hva vi lette etter da vi sto på en t-banestasjon og så forvirrede ut. Ingen spytting, tissing og raping over alt, og Singapore er jo kjent for å være verdens reneste by. Allting også utrolig moderne, fra arkitektur og kjøpesentere, til bompengesystem og det fantastiske restaurantområdet Clark Quay der vi åt gigantiske krabber tilberedt i chilisaus og peppersaus.

Da vi satt i taxien på vei til flyplassen begynte Junior å prate om at dette var en fin by. I dag, tre dager senere, snakket han uppfordret igjen om at den byen der vi var og tittet på apene var så fin, der ville han gjerne bo. Jeg tror hele familien hadde den samme følelsen.

En litt kul detalj: sigaretter var untatt fra tax-free, de gikk ikke an å få kjøpt billigere. Utrolig smart, hvem har godt av å kjøpe sigaretter i alle fall? En av mange ting Europa nok kan se og lære fra Singapore.

Frøken i Clark Quay

Her undersøker Frøken belysningen i restaurant- og barområdet Clark Quay i Singapore. Det ligger ulikformede glasstak på stolper som den Frøken står ved over hele gågatesystemet, og selvsagt er det aircondition selv om man er utendørs!

No durian!

Et litt kuriøst bilde av et klistremerke som fantes i nesten alle taxier: No durian! Durian, også kalt fruktenes dronning, lukter så fantastisk sterkt at om man skulle åpne en i en bil skulle bilen stort sett være ubrukelig etterpå. Det er god kutyme å ikke åpne durian på hotellrom heller.

Nå er sommerferien i boks!

Vi bruker noen bonuspoeng og flyr til Singapore i år, og derifra fant vi billige flybilletter til Bali. Enda en sånn ting jeg ikke hadde tenkt at jeg noengang kom til å gjøre. Vi skal bo på Discovery Kartika Plaza Hotel, og i år skall vi bo i familiesuite med to rom, så barna kan sove på et rom uten at vi behøver smyge omkring i mørket for å ikke vekke dem. Dette gleder vi oss til!

Discovery Kartika Plaza Hotel

Utsikt over hotellet vi skal bo på i sommer. Sånne hotell ser i grunnen likedanne ut overalt, men dette befinner seg i hvert fall på Bali.

Ferie i Sanya

Nå har vi prøvd sydenferie på kinesisk. Hotellet, Marriott Sanya på Hainan-øya var helt fantastisk å være med barn på! Det var to store bassengområder der det ene var for de minste med en maksdybde på 75cm der til og med Frøken Uredd kunne stå, hun ble målt til 83cm for noen uker siden. Det bryr henne ikke et øyeblikk om hun får hodet under vannet litt, hun kommer seg på bena og er like fornøyd. Hun kan klatre ned i vannet fra bassengkanten og henge på den etter armene og være veldig fornøyd og fullstendig livsfarlig. Junior kjørte en gang i vannrutsjebanen og fikk vann i ansiktet og så var han ferdig med det.

Privat strand, 4 restauranter, alle med ulike, gratis, barnemenyer og aktiviteter som skattejakt på stranden, fly drake, bake småkaker og få leketattoveringer. Et paradis for barna.

Og så er det en sånn plage å gå ut og spise med en 1.5- og en 3.5-åring! Frøken sitter ikke stille et sekund og om vi prøver å spenne henne fast i en stol hylskriker hun. Klatringen er jo hennes signum, så det er opp og ned av stolene og rundt omkring. Halve bordet må ryddes så hun ikke får tak i noe, og blir hun irritert, f eks for at jeg forsøker å hjelpe henne med å få en bit kylling på gaffelen som hun har plagdes med men ikke vil ha hjelp med, ja da kan mat, bestikk, glass og servietter fly veggimellom på et øyeblikk. Junior er mest bare uinteressert og rastløs. Enten sier han at han må bæsje akkurat når maten har kommet på bordet, eller så oppdager vi at han har tisset på seg når vi skal bestille is så det er bare å gå hjem og bytte klær med hyl og skrik. Takk og lov for barnefilmer på iPoden, det holder i hvert fall den ene passifisert. Den andre halvdelen av ferien fikk Junior ha bleie på middagene for å ha et stressmoment mindre. Vi går inn på restaurantene kl 18 når de åpner og ser til å gå derifra 1840, før det begynner å komme annet folk.

Området i Sanya vi var på, Yalong Bay, var forøvrig det mest avsidesliggende feriestedet jeg har vært. Det var en fin strand med 5-stjerners resorter på rad og det var alt. Ikke et utfluktsmål i mils omkrets. Om 5-10 år er det sikkert Disneyland (om de ikke nøyer seg med HongKong og Shanghai), badeland og zoo rett bak i skogen her, men nå er det: skog. Byen er 35 minutter bort med taxi. Ikke noe man gir seg i kast med med en 1.5- og en 3-åring uten at det er absolutt nødvendig, særlig ikke når taxisjåførene gjerne tar en innersving for å komme forbi bilen foran. Det har jeg bare vært med på i TV-spill før.

Mannen kommenterte at det er bare amerikanske hoteller her som Marriott, Hilton, Sheraton og Crowne Plaza. Crowne Plaza eier dessuten hele det lille, obligatoriske gågateområdet med restauranter, cafeer og butikker. “OK, USA, dere får alle inntektene fra det beste feriestedet vårt i Kina, men da får dere slutte å mase om at valutaen vår er feiljustert.” Man kan jo bare fundere på hvilke avtaler som ligger bak.

En annen ting er jo språkbroblemene. Personalet snakker engelsk men forstår ingen ting. Jeg spurte hva klokken var, ‘nine fifte’. 0915 eller 0950? ‘almost ten?’ ‘Sorry? Don’t understand.’ Når man spør i bassengservicen som deler ut håndklær om de har funnet solkremen vi glemte dagen før eller hun som boker utflukter om det finnes noen aktiviteter for barna er standardsvaret ‘I don’t know’ og ferdig med det.

Dessuten er den kinesiske måten å spise at man bestiller mange retter og de serveres ettersom de er klare. Det systemet passer ikke helt for to caesarsalater og to miniburgere fra barnemenyen til lunch når barna blir sittende et kvarter å vente. Å få kaffe og kake samtidig er en utopi. Etter en stund forsøkte vi å ikke bestille kaffe for å vente med det til kaken faktisk sto på bordet. Da hadde personalet lært seg vanene våre så vi fikk kaffen allikevel servert akkurat som vi ville ha den og ti minutter før kaken.

Mest av alt har det vært veldig koselig og jeg har gjenopplevd mange sydenferiesommerminner fra jeg var liten. Alt fra varme timer med å bygge sandslott under skyggen av en parasoll til dusjing etter stranden og barna som ikke kan forstå hvorfor man skal holde på og smøre huden hele tiden og en lat time med TV på rommet før middag. Jeg fikk ordentlig deja vu på torget ved Crowne Plaza da vi gikk for å drikke kaffe på uteservering med bananasplitt og et coverband som sang på engelsk, et språk de åpenbart ikke kunne. (‘Maria, ju gatta si-a’, Blondie, eller ‘Ery bref ju tek’, Sting) Det kunne vært Costa Brava 1983. Den største forskjellen er at TV-timen nå er Svampbob i stedet for målgangen på dagens etappe i Tour de France og de røde skuldrene som absolutt ingen fikk komme i nærheten av er erstattet med UV-klær å bade i.

Bilder? Kameraet mitt overlevde knapt den der ene turen Junior gjorde i vannrutsjebanen, det ble gjennomvått og måtte stå på tørk og det tok det meste av batteriet som var nyladet.

Ferie!

Vi har boket ferie! Det var ikke riktig like enkelt som hjemme, det endte med at jeg måtte ta en taxi ut til flyplassen og betale flybillettene kontant der, og 10000 kr i hundrelapper blir en ganske stor bunke.

Nå skal vi i alle fall snart til Hainan-øya lengst sør i Kina og bo på Marriottresort der. Ikke sant at det ser fint ut: Marriott Sanya.