Det man ikke vet har man ikke vondt av, eller?

Hygiene er jo noe helt annet her enn hjemme. Det spyttes overalt og småbarna går med rompa bar og tisser over alt. En gang så jeg en baby som tisset på plastsetet på t-banen og mammaen tok litt papir og tørket av setet og slapp det søkk våte tissepapiret bare på gulvet foran setet. På IKEA sitter barna i handlevognene med rompa bar sånn at de små guttetissene stikker ut mellom sprinklene foran på vogna. Hverdag.

I går så jeg noe nytt i denne serien. Jeg var på et 5-stjerners hotell på Kina’s Karl Johans Gate, Chang An Jie, Den lange fredens vei som går forbi den Himmelske Freds plass. Det ligger vegg i vegg med et kjøpesenter der man finner Gucci, Kenzo og Tiffany i original, dette er den aller fineste kanten av byen. Jeg gikk inn der for å spise lunch, men måtte bare gå på do først. Da jeg kom in på toalettet var alle båsene opptatt utenom en der rengjøringshjelpen sto og vasket. I Kina kaster man ikke toalettpapiret i do, det finnes alltid en søppelkasse ved siden av toalettet som man kaster det brukte papiret. Kloakksystemet er ikke dimensjonert for å kaste papir i det. Sånn er det jo mange steder, greit nok. Dama som gjorde rent hadde en lang trepinsett, liknende en stekepinsett eller en pølseklype. Den tok hun opp brukt dopapir fra søppelkassen med, stakk det ned i doskåla så det ble vått og brukte det våte papiret til å tørke av doringen.

Det er ikke så mye å si. Sitt aldri på en toalettstol på et offentlig sted i Kina! Det visste vi i grunnen allerede.